Bruk av nyttevekster historisk
Mange av bladgrønnsakene, urtene og krydderplantene våre blir ofte omtalt som ugress, kaninfôr og krisemat.
32 artikler
God mat på tur har mye å si for turopplevelsen. Kroppen trenger drivstoff for å fungere, men måltidet er mer enn brensel — det er pause, fellesskap og en av de få tingene på tur du nesten alltid husker etterpå. En softis på fjelltoppen, blåbærpannekaker over bål, eller bare en kopp lunken kakao i tåka.
På tur er kjøkkenet annerledes enn hjemme. Færre gryter, mer planlegging, og mat som tåler å ligge en uke i sekken uten å bli dårlig.
På tur forbrenner du +50 % mer kalorier enn hjemme — typisk 3 000–4 000 kcal per dag for en aktiv dag, opp mot 6 000 ved intens aktivitet (lang skitur, klatring, vintertur). Fordelingen:
Mer om mat og næringsstoffer →
Du vil bære minst mulig for mest mulig energi. Sammenligning:
For lang tur er fett-tett mat standardvalget.
Turproviant — pakkes per dag →
Niste (smørbrød, knekkebrød, polarbrød med ost/leverpostei/kaviar) er fortsatt det vanligste på dagstur. På fjelltur og lengre turer kommer:
Mat fra naturen — ville vekster → · Mat fra naturen — sopp →
Tre hovedtilberedninger:
Lage mat på tur → · Mat på bål →
På lengre turer og for de som vil være selvhjulpne med matkalibrering, er dehydrering hjemme en god ferdighet. Du kan tørke kjøtt, gryteretter, supper, frukt — og spare halvparten eller mer av frysetørket-prisen.
Norsk allemannsrett gir deg rett til å plukke bær, sopp og noen vekster i utmark — så lenge det er for eget bruk og du tar hensyn:
Allemannsretten gjelder ikke:
For sopp: lær én om gangen, og bruk app eller soppkonsulent ved tvil. Forveksling med giftige arter (rød fluesopp, hvit fluesopp, m.fl.) er livsfarlig.
Mer om mat fra naturen → · Bruk av nyttevekster historisk →
Vi har en samling tur-oppskrifter under mat-kategorien — fra klassisk pannekake-røre til kantarellstuing, brenneslesuppe, soppsaus, tortillalefser og mer. Bruk dem som utgangspunkt og tilpass etter hva du finner.
Relatert utstyr: Kokekar → · Bestikk → · Varmekilder til matlaging →
Tekst: Gina Wigestrand, Snuitide (2021), bearbeidet 2026.
Sentrale ressurser: Helsedirektoratet — kostholdsråd · Mattilsynet — sopp og bær · Norges sopp- og nyttevekstforbund
Mange av bladgrønnsakene, urtene og krydderplantene våre blir ofte omtalt som ugress, kaninfôr og krisemat.
Havregrøt til frokost, en kopp kaffe eller kakao, varm suppe til middag, pannekaker til kvelds. Alt dette krever en eller annen form for oppvarming.
fra Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Før i tiden var ville vekster en viktig og nødvendig del av kostholdet. I dårlige tider var det kanskje nettopp denne kunnskapen som gjorde at folk overlevde.…
Kroppen trenger drivstoff på samme måte som en bil. Maten vi spiser kan deles inn i følgende næringsstoffer: proteiner, karbohydrater og fett.
Når du skal lage mat ute må du planlegge på en annen måte enn hjemme. Du kan ikke stikke innom butikken hvis du har glemt noe.
Turmat kan kjøpes over disk, men skal du på langtur, er det bedre og mer økonomisk å lage og tørke din egen proviant.
25 oppføringer