Utstyr

Varmekilder til matlaging

Kvistbrenner i bruk.

Hvilke brennere brukes til turmatlaging? Gass, multifuel, kvistbrenner og bål — pluss generelle tips til trygg bruk og kjøkkenutstyr.

Det finnes mange ulike varmekilder for å lage mat på tur, og til forskjellig bruk.

Tips til trygg bruk

  • Fyr brenneren ute. Bedre ventilasjon, og lettere å slukke en eventuell brann. Brenneren produserer kullos, en giftig gass som er dødelig om du får i deg nok.
  • Skal du bruke brenner i teltet, gjør det i forteltet med god avstand til teltduken. Ha kniv tilgjengelig så du kan skjære deg ut hvis det brenner (Pettersen, 2020).
  • Sett brenneren stødig der den ikke lett blir veltet.
  • Ha vann eller snø lett tilgjengelig for å slukke en flamme ute av kontroll.
  • Sovne aldri fra en brenner som er på.
  • Demonter brenneren etter bruk så den ikke kan lekke gass eller bensin.
  • Ha med reservedeler.

Brennertyper

Valget av brenner avhenger av sesong, vekt, hvor lett du vil ha det å bruke, og hvor mye brensel du må bære. Gassbrennere er enkleste valg for sommerturer; bensin/multifuel for vinter; kvistbrenner for sporløst bål-alternativ; og bål når du vil bære minst mulig.

Bål til matlaging

Den enkleste varmekilden — du trenger ikke bære noe med deg. Men du må ha tilstrekkelig brensel i området, og lov til å fyre opp.

Gassbrenner montert på toppen av gassboksen.

Gassbrenner

Den enkleste og raskeste brenneren. Best for sommerhalvåret — fungerer dårligere i kulde, og gassboksene må bæres med tomme.

Lett og sammenleggbar kvistbrenner.

Kvistbrenner (bålbrenner)

Liten metallboks som fyres med småkvist. Tryggeste måten å lage mat på bål — konsentrert varme, mindre brensel, mer sporløs enn vanlig bål.

Multifuel-/bensinbrenner

Brenner som kan fyres med bensin, parafin og noen ganger gass. Den beste for vinterturer — brenner rent og effektivt i kulde.

Rødspritbrenner

Frarådes på det sterkeste. Usynlig flamme + brannfare ved påfylling har ført til alvorlige ulykker. Velg en annen brenner.

Fyrtøy

Du kommer ikke langt med oppfyring uten et antenningsverktøy. Tre alternativer:

  • Fyrstikker — tradisjonelt mest populært. Må holdes helt tørre. Blir stripen på esken fuktig, får du aldri fyr.
  • Lighter — vanlige 1-lightere fungerer godt og er lette å holde tørre nok til å få fyr. Skulle den bli våt, får du ristet og tørket den raskt.
  • Tennstål — slår gnist. Flott til å fyre opp gass, men krever god og tørr opptenning til bål.

Kjeler, fat og bestikk

Kokeutstyr og bestikk.
Eksempel på hva du trenger av kokeutstyr og bestikk. En svamp er et godt alternativ til oppvaskkost. Foto: Ola Njå Bertelsen, Snuitide

For én person holder det med en liten kjele på rundt 1 liter — vid nok til at du kan steke i den, og slipper egen panne. For 1–3 personer fungerer et kjelesett med to kjeler på rundt 1,5 liter. For 3–5 personer bør du gå opp en liter; flere enn det krever flere sett.

Non-stick eller ikke? Praktisk, men belegget består av miljøskadelige fluorkarboner som etter hvert løsner og spres i naturen. Alternativet er kjeler uten — krever mer tilsyn for å unngå at maten brenner seg, men er bedre for miljøet.

Bestikk — for frysetørret turmat og havregrøt holder det med en skje. Ellers gaffel og kniv også. Kniv og gaffel bør være metall (tre/plast funker ikke). Titan er holdbart men dyrt. Kniven kan erstattes med din vanlige turkniv hvis du teller grammene.

Fat — alltid nyttig. Velg myk plast — de varer evig, er lette og rimelige. Trefat brekker lett.

Neste steg

Mer om temaet

Tekst: Bjørn Henrik Stavdal Johansen og Gina Wigestrand, Snuitide (2021)