Mat

Mat fra naturen - sopp

Sopp i norsk skog — kjenn forskjellen på spiselig og giftig

fra Norges sopp- og nyttevekstforbund.

Innhold

På sopptur. Har du lyst å prøve deg på å plukke sopp? Sanking i skog og mark er en fin aktivitet for store og små, og høstingsretten er faktisk nedfelt i friluftsloven. Sopplukking krever ikke så mye utstyr, men det er viktig å skille sopper du vet er sikre med sopper du ikke kjenner så godt. Få en soppkontrollør til å sjekke soppene du har plukker, eller bruk appen soppkontrollen hvis du er usikker.

Tips når du skal plukke sopp

  • Noe å ha soppen i
    • En soppkurv, en stiv papirpose med plass til flere bokser
  • Skill sopper du kan og er usikker på
    • Du kan bruke plastbeger av den typen som druer og steinfrukt kommer i. Legg ulike sopper i ulike beger.
  • En kniv
    • En av de små rotknivene fra kjøkkenet er fint.
  • En børste
    • For eksempel en tannbørste eller en liten malekost.
    • Du kan lage din egen soppkniv av en engangskniv og en billig tannbørste som er teipet sammen med gaffateip
  • En soppbok
    • Se etter nyere soppbøker av norske forfattere. Det kommer stadig ny informasjon om sopp og forgiftning.
    • Du kan også stikke innom Soppkontrollen og be om en kopi av brosjyren Farlige giftsopper og gode matsopper.
  • Sjekk om soppen er markspist
    • Del i to gjennom hatt og stilk
  • Rens og sjekk soppen nøye
    • skjær bort skadede eller stygge deler
    • børst bort jord og rusk

(Norges sopp- og nyttevekstforbund, u.å.)

Inndeling av sopper

Vi deler inn soppene etter hvilken struktur de har under hatten. Så det første du må gjøre er alltid å sjekke nøye under hatten.

  • Piggsopper, har små pigger under hatten
    • Alle sopper med myke pigger og lyse hattefarger er trygge å spise
    • Eksempel: blek piggsopp og rødgul piggsopp
  • Rørsopper, ser neste ut som de har en svamp under hatten. Svampen består av mange tynne rør som står tett i tett.
    • Ingen rørsopper er giftige, men noen smaker ubehagelig og er ikke matsopp
    • Gode matsopper er steinsopp og smørsopp
  • Ribbesopper har ribber under hatten
    • Disse er lett å kjenne igjen hvis du først har lært det
    • Kantarell, traktkantarell og gul trompetsopp er gode matsopper og fine nybegynnersopper
    • Hvis du først finner en, så er det ofte flere i nærheten
  • Skivesopper har tynne skiver under hatten
    • Det kan være greit å holde seg unna disse til du har lært de godt
    • Alle de giftigste soppene vi har i Norge er skivesopper

Soppkurv med traktkantareller og piggsopp.

Foto: Gina Wigestrand, Snuitide

Kantarell på en seng av traktkantareller.

Foto: Gina Wigestrand, Snuitide

Rensing og sortering av sopp er fint å gjøre før du går inn. Husk at sopp du er usikker på aldri må blandes med resten av soppen du plukker.

Foto: Gina Wigestrand, Snuitide

Spiselige sopper

God fangst. Traktkantarell, kantarell og piggsopp. En avis i bunnen av korga tar opp mye av fukten fra soppen.

Foto: Gina Wigestrand, Snuitide

Traktkantarell, kantarell og piggsopp er fine sopper å plukke for nybegynnere da de har få forvekslingsarter og er lette å kjenne igjen.

Alle sopper med myke pigger under og lyse hattefarger er trygge å spise. Disse kalles matpiggsopper, blek piggsopp og rødgul piggsopp er to av matpiggsoppene.

Traktkantarell og kantarell er ribbesopper og lette å kjenne igjen når du har lært dem. Har du først funnet en, så er det gjerne flere nærheten. Disse er fine nybegynnersopper.

(Norges sopp- og nyttevekstforbund, u.å.)

Untitled

Giftige sopper

Vi har noen giftsopper som regnes som svært giftige.

Eksempler på svært giftige sopper er: spiss giftslørsopp, grønn fluesopp, hvit fluesopp. Hvis du får i deg en bitteliten bit av disse kan du bli veldig syk. En soppkontrollør vil be deg kaste all sopp som ligger sammen med sopp som er meget giftig. Dette er grunnen til at du alltid skal skille sopper du er helt sikker på for seg, og de du er usikker på eller tror er giftig for seg.

Disse soppene bør du ikke plukke

(Norges sopp- og nyttevekstforbund, u.å.)


Neste steg

Mer om temaet

Tekst

Norges sopp- og nyttevekstforbund, bearbeidet av Hilde Grøtte, Snuitide (2022)