Fjellet
Fjellet er et barskt levested. Som det også er tilfellet på Svalbard, så er sommeren på fjellet kort og kjølig, og vinteren er lang og kald med mye snø.
74 artikler
Hvis du ser deg om når du er ute, vil du finne mange spennende planter. Norge har flere distinkte naturtyper — skog, fjell, kyst, våtmark, kulturlandskap — og hver har sitt eget plantesamfunn. På høyfjellet er plantene sårbare fordi de vokser veldig langsomt. I skogen er det både bittesmå og kjempehøye vekster. Langs kysten har plantene tilpasset seg salt, bølgesprut og oversvømmelse.
En naturtype er et område som er ganske ensartet økologisk — i jordsmonn, temperatur, nedbør, og hvilke arter som lever der. Selv om vi deler naturen inn, henger alt sammen.
Norge er ett av de mest skogkledde landene i Europa. Skogtypen varierer mye:
Plantelivet i skogen er rikt og varierer med jordfuktighet og lystilgang. Blåbær, tyttebær, røsslyng, gran-spirer, tørr mose og skogbunn-arter er klassiske.
Over tregrensa (varierer fra ~600 moh nord til ~1200 moh i sør) ligger lav-arktisk og alpin sone. Plantene her er små, langsomt-voksende, og ekstremt sårbare for tråkk. Lav kan trenge 20-50 år for å gro tilbake etter ødeleggelse.
Klassikere: krekling, rabbe-strå, fjellfrytle, dvergbjørk, fjellsmelle, soldogg, multebær.
Planter — alle artikler → (mange arter er dokumentert i kategorien)
Kyst-vegetasjonen tåler salt, bølgesprøyt og oversvømmelse. Plantene har ofte tykt blad-laget med voks for å holde på vannet, eller spesielle salt-utsondringsmekanismer.
Klassikere: tang, tare, strandkål, strandløk, strandsmelle. På strandengene: salt-toleranse-arter som sennegress, strandsivaks, strandarve.
Vannplanter, sumpvegetasjon, myr-arter:
Helt egne forhold: arktisk klima, permafrost, kort vekstsesong. Plantene er tilpasset å overleve med 8-9 måneder under snø og 3-4 måneder vekst. Mange er små, ofte putes-formet for å minimalisere vindtap.
Beite-områder, gamle gårdslandskap, slått-enger. Mange av Norges mest artsrike områder er kulturpåvirket — disse plantesamfunnene er avhengige av at folk fortsetter å bruke landet. Når slått- eller beite-bruken forsvinner, forsvinner også plantesamfunnet.
Nesten alle dyr er avhengige av planter:
Kongle → ekorn → rev
Men virkeligheten er mer komplisert. Ekornet spiser kongler fra mange treslag, pluss nøtter, sopp, av og til egg og fugleunger. Reven spiser ikke bare ekorn — også mus, fugler, egg, frukt, bær.
Det vi får er et næringsnett — komplekse forbindelser hvor hver art påvirker mange andre. Endringer i én del av nettet kan gi ringvirkninger gjennom hele systemet.
Planter på fjellet og lav i særdeleshet er sårbare for menneskelig påvirkning. Tråkk fra mange turgjengere på samme sti kan ødelegge plantesamfunn for tiår.
Praktisk hensyn:
Friluftsloven og allemannsretten → · Bærekraft →
Mange ville vekster og sopp er spiselige — og en stor del av norsk høstingstradisjon. Men:
Mat fra naturen — sopp → · Mat fra naturen — ville vekster → · Bruk av nyttevekster historisk →
Praktiske hjelpemidler:
For læring i felt: ta med en lupe og en feltguide. Lær én plante om gangen, sett deg ned med den, kjenn på blader og stilk, lukt på bryt-saften (forsiktig — noen er giftige).
Tekst: Snuitide (2022), bearbeidet 2026.
Sentrale ressurser: Artsdatabanken · Norsk botanisk forening · Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Fjellet er et barskt levested. Som det også er tilfellet på Svalbard, så er sommeren på fjellet kort og kjølig, og vinteren er lang og kald med mye snø.
Når vi er på tur og skal ta en pause, oppsøker vi ofte vann; store innsjøer med åpent utsyn, små stille, blinkende tjønn, brusende elver eller rislende bekker.
Kulturlandskap er landskap som er eller har vært påvirket av menneskelig aktivitet.
Havet dekker ca. 70% av jordklodens overflate. De første levende organismene oppsto i havet for rundt 3,5 mia.
NINA ga i 2015 ut en rapport med en sammenstilling av resultater fra nasjonal og internasjonal forskning på effekter av ferdsel og friluftsliv i sårbare områder.
Oversikt over alle plantene og soppene Snuitide har skrevet om — fra ville vekster og spiselige planter til giftige arter og soppkontroll.
Skogen dekker ca. 37% av Norges areal, og er nest etter fjell den naturtypen vi har mest av (Kvammen et al.
Midt mellom Nordkapp og Nordpolen, langt mot nord, ligger øygruppen Svalbard. Navnet Svalbard kommer fra gammel nordisk og betyr «kald grense».
66 oppføringer