Planter og natur
Bakkesoleie
Smørblomst — den klassiske gule blomsten på beitemark og grasmark. Smaker vondt og gir hudirritasjoner, derfor lar dyrene den stå i fred.
Bakkesoleie (Ranunculus acris) er en vanlig plante på grasmark og beitemark. Den er bedre kjent under kallenavnet smørblomst — fra de smørgule blomstene som lyser opp enga om sommeren.
Kjennetegn
- Blomster: smørgule, fem kronblader (de fleste arter i soleieslekten har gult; noen få har hvitt)
- Blader: håndlappete (delt i fingre som strekker seg ut fra et midtpunkt)
- Voksested: grasmark, beitemark, kulturlandskap
Hvorfor du ser så mange
Kyrne beiter ikke på bakkesoleie:
- Den smaker vondt
- Den gir hudirritasjoner
Derfor er bakkesoleien som regel det eneste som står igjen i beitet mark når kyrne har vært gjennom. Det er hvorfor du ser store felt av smørblomst i beitemark — de andre plantene er spist, smørblomsten lever videre uten konkurranse.
Naturtype
Kulturlandskap. Bakkesoleie trives i menneskepåvirket landskap — beitemark, grasenger, vegkanter.
Spiselig
Nei. Bakkesoleie inneholder giftstoffer som gir hudirritasjon ved kontakt og kan være giftige hvis den spises i større mengder. Hold deg unna.
Andre arter i samme familie
Soleieslekten (Ranunculus) er stor — det finnes over 60 arter i Norge. De fleste har gule, fem-kronbladete blomster. Noen klassiske:
- Engsoleie (R. acris) — synonymt med bakkesoleie
- Krypsoleie (R. repens) — krypende, vokser i fuktig mark
- Vannsoleie (R. flammula) — i myr og våtmark
- Issoleie (R. glacialis) — fjellplante, hvit i farge
Issoleie → · Planter og natur →
Tekst: Lærke Stewart, Snuitide (2022), bearbeidet 2026.