Baselag (ullundertøy og lette skift)

Baselaget er det første du tar på, og det laget som ligger nærmest huden gjennom hele turen. Jobben er å holde huden tørr — å lede svette vekk så du ikke ender opp våt og kald når du stopper.

Ull eller syntet

Det er to reelle valg, og de gjør litt forskjellige jobber.

Ull isolerer også når den er våt. Fibrene kollapser ikke, så luftrommene mellom dem blir bevart. Ull lukter også mindre etter flere dager, så du kan bruke samme plagg lenger før det blir ubehagelig for deg selv og dem du deler telt med. Merinoull (18–21 mikron) er myk nok til å ha rett mot huden — kraftigere norsk ull (24+ mikron) klør for de fleste på bar hud.

Syntet (polyester, polypropylen) leder fukt raskere enn ull og tørker raskere. Den er billigere og mer slitesterk, men lukter ramt etter en dag eller to. Egner seg best på dagsturer og høyintensiv aktivitet der du svetter mye.

Ull-syntet-blandinger er kompromisset mange velger til daglig bruk: bedre fukttransport enn ren ull, mindre lukt enn ren syntet.

Vekt-klasser

Ullundertøy selges i tre tydelige vektklasser, oppgitt i gram per kvadratmeter (g/m²):

Lett (140–180 g/m²) — for sommer, høy aktivitet, og som første lag i et flerlagssystem på vinteren. Tørker raskt.
Mid (180–230 g/m²) — det allsidige valget for typisk norsk friluftsliv. Holder varme nok til høst- og vinterturer i moderat aktivitet, og lar seg lufte ut når du går varm.
Tung (250 g/m²+) — for stillesittende arbeid i kulde, lange pulkdrag i lavt tempo, eller som ekstra-lag når du sover. For varm til mye gåing.

For de fleste norske turer fra mai til oktober dekker en mid-vekt undertrøye og -bukse det meste. På vinteren er en tung-vekt undertrøye et godt valg om du ofte står stille.

Snitt og passform

Baselaget skal sitte tett mot kroppen, ikke stramt. Sitter det løst, mister det fukttransporten — det er kontakten mot huden som leder svetten videre. Sjekk ermelengde (skal nå over håndleddet når du strekker armen frem) og at hofteomkrets ikke trekker plagget opp når du går.

Halsglidelås på trøya er praktisk for lufting når du går oppoverbakke. Mellomlange ermer på t-skjorter er fint i sommervarme, men ull med lange ermer er ofte kjøligere på tur enn du tror — luftspalten i ermet jobber begge veier.

Vekt-klasse mot temperatur

Som tommelfingerregel for et baselag alene (uten mellomlag eller skall):

180 g/m² merino — komfortabel ned til omtrent +5 °C i bevegelse.
230 g/m² merino — komfortabel til omkring 0 °C i bevegelse.
Under det — trenger du mellomlag, ikke tyngre baselag.

Tallene er omtrentlige og varierer med personlig forbrenning. En vanlig nybegynner-feil er å kjøpe for tungt baselag og kompensere med å åpne glidelås — det riktige er å bygge varme i mellomlaget og holde baselaget tynt.

Skift og lukt

På flerdagstur tar erfarne folk ofte med to baselag: ett til gåing og ett tørt til kvelden i teltet. Du sover bedre i et tørt plagg, og morgenens vakling er enklere når du ikke skal trekke på et fuktig undertøy. Bytt tilbake når du går — skiftesettet er ikke et tredje gå-sett.

Ull tåler 5–7 dager før lukt blir reelt sjenerende; syntet to. Lufting underveis (henge plagget på sekken i sola en time) forlenger holdbarheten betydelig.

Merker og kvalitet

Devold (norsk, Ålesund), Smartwool (amerikansk merino), Aclima (norsk), Janus, Icebreaker — alle laget kvalitetsull. Norrøna og Bergans bruker ofte ZQ-merket merino i sine baselag. Forskjellen mellom merker er liten på 200-kroners-nivå; det merkes når du går under 150 og bruker H&M-typer som tøyer ut etter få vasker.

Neste steg

Mellomlag — laget som bygger varmen oppå baselaget når det blir kaldt
Sokker på tur — baselaget for føttene; samme regel om ull og bomull gjelder
Hodeplagg — lue og buff er det første du tar på når du står stille
Lag på lag-prinsippet — hvordan baselag, mellomlag og skall jobber sammen
Vinterbekledning — når du trenger tyngre baselag og flere lag

Mer om temaet

Lag på lag-prinsippet → · Materialvalg → · Mellomlag → · Sokker på tur →

Tekst: Snuitide (2026).