Bekledning

Lag på lag-prinsippet

Lag på lag — innerlag, mellomlag, ytterlag

Du kler deg etter været, vinden, temperaturen og aktivitetsnivået, og du gjør det i lag: et innerlag, ett eller flere mellomlag, og et ytterlag.

Du kler deg etter været, vinden, temperaturen og aktivitetsnivået, og du gjør det i lag: et innerlag, ett eller flere mellomlag, og et ytterlag. Med flere lag kan du legge til eller ta av etter hvert som forholdene endrer seg. Luftlommene mellom lagene isolerer i seg selv.

Slik kler du deg for vinterturen.

Innerst – absorberende/fukttransporterende lag

[Film: NRK, u.å, https://players.brightcove.net/4806596774001/BkLm8fT_default/index.html?videoId=5796113714001 (CC-BY-NC-ND)](https://players.brightcove.net/4806596774001/BkLm8fT_default/index.html?videoId=5796113714001)

Film: NRK, u.å, https://players.brightcove.net/4806596774001/BkLm8fT_default/index.html?videoId=5796113714001 (CC-BY-NC-ND)

Det innerste laget — undertøyet — skal ta opp svette og lede fukt vekk fra kroppen. Bomull egner seg dårlig: det suger bra, men transporterer fukt dårlig. Med bomull innerst blir du raskt våt av svette, og vått undertøy er ikke noe du vil gå lenge med.

Syntetisk undertøy, eller superundertøy, har god fukttransport og blir mindre vått enn ull. Det isolerer dårlig når det er vått. Blandinger av ull og polyester gir god fukttransport, men lukter fort svette. Ull har ikke like god fukttransport som syntet, men holder på varmen selv om det er vått. Ull og syntet er derfor det vi anbefaler.

Helsetrøyer har mye hull. Det skaper luftlommer og isolasjon, og svetten ledes videre til neste lag i stedet for å ligge rett mot kroppen. Det er særlig viktig i kaldt vær. Trøyene finnes både i syntetmateriale og ull.

Innerlaget er de innerste klærne, som ligger inntil huden.

Foto: Ola Njå Bertelsen, Snuitide

Velg sokker som i hovedsak består av ull. Da lukter de mindre og holder lenger mellom byttene. Litt polyester i sokkene gir slitestyrke.

Hvorfor ull?

Ull har god fukttransport og isolerer også når det er vått. Grunnen er at ullfibrene ikke kollapser når de er våte — de holder på luften, og luft isolerer.

Ull er motstandsdyktig mot skitt og tåler lenger bruk mellom vaskene enn andre fibre. Det lukter også mindre enn polyesterbaserte tekstiler. Ulempen er at noe ullundertøy kan være litt stivt mot huden.

Mellom – varmeregulerende lag

Mellomlaget regulerer varmen. Flere mellomlag kan være nødvendig om det er kaldt, særlig hvis du sitter i ro. Flere tynne lag er bedre enn ett tykt — det isolerer bedre, og du regulerer enklere ved å ta av eller på et plagg. Mellomlaget skal også ta opp og lede fukt videre vekk fra kroppen. Velg plagg som er lette å lufte ut, gjerne med glidelås i halsen. I aktivitet trenger du ofte ikke mellomlag, fordi kroppen produserer så mye varme. På tur med sekk eller pulk gjelder det å kle på seg så lite du tør under jakken, så du ikke blir svett og våt med en gang. Valget står mellom ull og syntetiske materialer. En ulltrøye eller ulljakke varmer godt, men blir også fort våt.

Etter en tur er det lurt å kunne trekke på et tørt mellomlag, eller skifte innerlaget, så du ikke går med vått tøy.

Mellomlaget skal regulere varmen, så du verken blir for varm eller for kald.

Foto: Ola Njå Bertelsen, Snuitide

Ytterst – vindtett og vanntett lag

[Film: NRK, u.å, https://players.brightcove.net/4806596774001/BkLm8fT_default/index.html?videoId=5796132122001 (CC-BY-NC-ND) ](https://players.brightcove.net/4806596774001/BkLm8fT_default/index.html?videoId=5796132122001)

Film: NRK, u.å, https://players.brightcove.net/4806596774001/BkLm8fT_default/index.html?videoId=5796132122001 (CC-BY-NC-ND)

Ytterlaget skal beskytte deg mot været: vind, sol, snø og regn. Det er ofte vind i fjellet, og luft i bevegelse kjøler deg ned raskere enn stillestående luft. Jakke og bukse må være vindtette som et minimum. Samtidig er det en fordel at klærne ikke er helt tette, slik at fukt slipper ut. Her er bomullens egenskaper overlegne membranprodukter som Gore-Tex.

I minusgrader og klarvær kan du bytte membranplagg ut med bomull. En bomullsanorakk egner seg svært godt i kaldt klima. Den puster godt og har ofte en stor hette med pelskrage som beskytter mot vær og vind.

I regn kommer bomullsplagg til kort — de blir fort våte og tørker dårlig. På vinteren, i kaldt klima, er bomull et godt valg, fordi det ikke blir vått like raskt. Membranklær som Gore-Tex-jakker og -bukser har ofte gode lufteåpninger både under armene og langs beina, som kompenserer for at de ikke puster så godt.

Ytterlaget skal beskytte oss mot været på tur.

Foto: Ola Njå Bertelsen, Snuitide

Oljehyre er det eneste plagget som holder helt tett, men det puster til gjengjeld ikke — derfor er det dårlig egnet når du er i aktivitet. En vanlig regnjakke gjør nytten i regn. Du trenger ikke kjøpe den dyreste jakken i butikken for å gå tur.

Hode, hals og hender blir fort kalde og må beskyttes mot kulde og vind. Selv på sommeren skal lue og votter med på høyfjellet. Ull er et godt valg, særlig på halsen. Hvis det blåser mye og du må trekke halsen over ansiktet, blir den våt av fukten du puster ut. Ull føles mindre stivt og kaldt enn kunstfiber. Votter er bedre enn hansker, fordi fingrene varmer hverandre. Votter i flere lag — overtrekksvotter med en tovet ullvott inni — er bedre enn én vanlig foret vott: de blir varmere etter lag-på-lag-prinsippet, du kan bruke bare den ene, og de er enklere å tørke om de blir våte.

Neste steg

Mer om temaet