Bekledning

Mer om bekledning

Ull — sentralt naturmateriale i friluftsbekledning

Se for deg en gryte med vann som koker. Dette vannet blir kaldt på flere måter:

Innholdsliste

Varmetap – hva skjer egentlig

Se for deg en gryte med vann som koker. Dette vannet blir kaldt på flere måter:

  1. La gryta stå uten lokk – mye av vannet fordamper, og vannet i gryten blir kaldere.

  2. Gryten vil avgi stråling (på samme måte som det stråler varmt fra en ovn).

  3. La gryten stå på kjøkkenbenken – luften og kjøkkenbenken vil gjøre vannet kaldere fordi luften, og kjøkkenbenken, er kaldere enn vannet i gryten. Dette kalles konduksjon – eller varmeledning på godt norsk.

  4. Sett gryten i rennende vann, så vil avkjølingen gå enda fortere.

På samme måte mister kroppen varme — gjennom:

  1. svetting — fordamping
  2. varmestråling fra kroppen — radiasjon
  3. varme som ledes vekk i kontakt med et kaldere underlag eller luft — konduksjon
  4. kald vind eller rennende vann — konveksjon.

Lufta kjøler deg ned så lenge den er kaldere enn deg. Konduksjon, eller varmeledning, skjer fordi alt avgir varme til det som er kaldere rundt seg. Varmt vann i dusjen varmer deg fordi vannet avgir varme til kroppen. Det kommer stadig nytt varmt vann, og kroppen får «påfyll». Kald vind kjøler deg ned fordi vinden «stjeler» varme. Jo mer vind, jo mer ny luft som kan stjele.

Artikler om varmeproduksjon og varmetap

Hypotermi: Håndtering

Varmeproduksjon og temperaturregulering - NHI.no

I podkasten Uteliv, forklarer Randulff Valle og Øystein Wiggen mer om klær og vær og hvordan dette påvirker kroppen:

Klær, vær og prestasjoner - med Øystein Wiggen | Podkasten Uteliv on Acast

Myter

Nei, det stemmer ikke at 90 % av varmen forsvinner gjennom hodet. Men hodet har en relativt stor overflate, som ofte ikke er like godt tildekket som resten av kroppen. Mye av varmen forsvinner derfor fra hode og hals. Tilsvarende, sier Wiggen, blir varmetapet stort fra beina om du går med en tynn tights og stor dunjakke på overkroppen (Lein, 2020).

Du mister ikke mer varme fra hodet enn fra andre kroppsdeler - NHI.no

Hvorfor er ull så bra?

I korte trekk

  • ull varmer selv når det er vått
  • lukter lite
  • holder seg ren lenger
  • norsk ull har lang levetid
  • merinoull er mykt og kløfritt, men får fort hull
  • brenner dårlig
  • beskytter mot en del kjemikalier
  • en gammel trøye er like god som en ny.

Vi hører stadig at «ull er gull» og at ull er det beste valget som isolasjonsplagg. Hvorfor det egentlig er slik, har en historie. Saueull har vært brukt til klær siden vikingtiden, og i åpne vikingskip hadde vikingene vevde ulltepper de kunne trekke over seg når de skulle hvile. To grunner: de hadde tilgang på ull fordi de hadde sauer som husdyr, og de fant ut at ullen også varmet når den var våt. I et åpent skip på havet er én ting sikkert, og det er at det blir vått. I motsetning til mange andre fibre holder ullen samme struktur selv om den blir våt, og beholder isolasjonsegenskapene. Grunnen er at ullfibrene ikke kollapser når de er våte — de holder på mye luft, og luft isolerer godt.

Ull fra norske sauer er også veldig slitesterk og tåler mye. I nyere tid er merinoull fra sauer på New Zealand blitt veldig populært, fordi den klør mindre og er mykere mot huden. Ulempen er at den tåler mye mindre enn ull fra nordiske saueraser, fordi fibrene er tynnere og ikke like sterke.

Ull lukter også lite og trekker til seg lite skitt, på grunn av fibrenes overflate. Selv med bare 20 % ull lukter plagget mindre (Klepp & Tobiasson 2020). Den tykke ullen (som mange synes klør) har lang levetid fordi den er så slitesterk. Ull brenner dårlig, og er et godt valg i stedet for en fleecegenser rundt bålet. Ull beskytter også mot en del kjemiske gasser. Norske sauer blir ikke behandlet med miljøskadelige kjemikalier.

Det er ingen forskjell i egenskapene til en ulltrøye som er 20 år sammenlignet med en helt ny. Den største forskjellen er fargevalg og passform — for selve bruken er en gammel trøye minst like god som en ny.

Alternativ video om bekledning

  • Fokus på bærekraft og billig utstyr

Bekledning i friluftsliv - hva bør du bruke?

Neste steg

Mer om temaet

Tekst Gina Wigestrand, Snuitide (2021)