Bekledning

Materialvalg

Materialvalg for friluftsbekledning

Her er en oversikt over ulike typer fibre og materialer som brukes i klesproduksjon. Disse har ulike egenskaper og bruksområder og bør velges deretter.

Innholdsliste

Her er en oversikt over fibrene og materialene klær er laget av. De har ulike egenskaper og bruksområder, og bør velges deretter.

Informasjonen er hentet fra Klepp & Tobiassons (2020) bok: “Lettkledd Velkledd med lite miljøbelastning”

Det handler i hovedsak om fem typer fibre og materialer: naturfibre, syntetiske fibre, regenererte fibre, pels og skinn.

Naturfibre

Naturfibre kjennetegnes ved at de er nedbrytbare fordi de er laget av organisk materiale. Selve produksjonen kan derimot være svært miljøbelastende, avhengig av hvordan den foregår.

Vegetabilske fibre

Bomull

Det mest brukte materialet er bomull, som står for over 80 % av produksjonen (Klepp & Tobiasson 2020). Bomull er et vegetabilsk fiber, fordi det er laget av en plante, og det er ett av de lettest antennelige naturfibrene. Fibrene er ikke elastiske, trekker lett til seg vann, blir fort skitne og tørker sent.

Dyrkingen av bomull er lite bærekraftig fordi den trenger store mengder vann, plantevernmidler, og fordi planten ofte er genmodifisert. Økologisk bomull er mer bærekraftig, men utgjør kun 0,68 % av total bomullsproduksjon (Klepp & Tobiasson 2020). Resirkulert bomull inngår i nye stoffer, blant annet viskose.

Historisk fikk bomullen sitt inntog i Europa gjennom den industrielle revolusjon. Med bomullen ble det mulig å lage billigere og mindre holdbare klær, noe som førte til raskere utskiftning og en gryende moteindustri.

Lin

Fibrene fra lin tåler elde godt, og blir blankere med alderen. De er stive, lite elastiske og “knekker” lett. Veien fra plante til produkt er lang, og denne planten krever også mye vann. Linfibre tar opp mye fuktighet, men tørker fortere enn bomull. Klær fra brennesle er så likt lin at det ofte ikke er mulig å se forskjell. Hamp, bambus, sisal og rami er, i likhet med lin, planter hvor selve stengelen brukes til å lage tekstilfiber. Hamp er ulovlig å dyrke i flere land, deriblant Norge, fordi den ligner cannabisplanten i utseende. Samtidig er hamp den mest produktive tekstilplanten, og den kan sammen med nesleplantene bidra til mer bærekraftig tekstilproduksjon i fremtiden (Klepp & Tobiasson 2020).

Animalske fibre

Fibre fra dyr — hår, pels, og fibre dyr lager for å fange andre dyr eller spinne seg inn i — består av proteiner. Av fibrene fra insekter er silke den mest brukte til tekstilproduksjon. Ull er fellesbetegnelsen på fibre fra pattedyr, ofte i betydningen saueull. Flere saueraser og andre dyr har en myk og varm bunnull, og striere dekkhår utenpå som er lenger og beskytter mer mot vær og vind. I dag er saueull mest brukt, og det er avlet frem sauer med bare én type ull for å slippe å skille ulltypene fra hverandre (Klepp & Tobiasson 2020).

Ull

Ull holder seg ren lenger, lukter lite etter bruk, trekker godt til seg fuktighet og holder på varmen også i våt tilstand — fibrene kollapser ikke. Ull brenner også dårlig og beskytter mot en del kjemiske gasser. Saueull er den mest brukte ulla, men på verdensbasis står ull bare for 2 % av total fiberbruk (Klepp & Tobiasson 2020). Den tynne merinoulla er myk og god rett mot huden, men tåler mindre fordi fibrene er tynnere og svakere — derfor får merinoulltøy fort hull. Kraftigere ull, som fra norske sauer, har stor slitestyrke og varer lenge, men flere syns denne ullen klør mer enn merinoull. Mohair (fra angorageiter), kasjmir (fra geiter i Kasjmirfjellene), alpakka (fra kameldyret alpakka) og angora (fra kaniner) er andre typer ull som også blir mye brukt.

Silke

Isolerer godt og er relativt elastisk. Utvinnes fra kokongene til silkeormen.

Syntetiske fibre

Produksjon av syntetiske fibre har mange problematiske sider. Fibrene er laget av petroleum, altså olje. De trekker ikke til seg mye fuktighet, blir fort statiske, og trekker dermed til seg mer skitt. Produksjonen bruker også svært miljøskadelige og mulig kreftfremkallende stoffer. Klær av syntetiske fibre avgir mikroplast ved bruk og vask.

Polyester

Slitesterk og tåler både fuktighet og varme godt. Ikke så lett antennelig som mange tror, men smelter til gjengjeld om den tar fyr. Polyester er det syntetiske fiberet det produseres mest av, og produksjonen øker hvert år (Klepp & Tobiasson 2020).

Regenererte fibre

Kunstige fibre laget av naturlig råstoff. Stort sett benyttes cellulose i denne produksjonen. Viskose, modal og lyocell er blant fibrene som lages. Viskose har dårlig slitestyrke når det har vått, i motsetning til de andre to. Lyocell, eller tencel som det ofte kalles, lages på en mer miljøvennlig måte fordi fibrene er nedbrytbare i vann. Alle tre stoffene trekker til seg mye fukt.

Pels

Varmer veldig godt, men produksjonen og foredlingen er mye diskutert. Unngå pels fra pelsdyroppdrett, kjøp eller arv gjerne gamle pelser. Det er bærekraftig å utnytte mest mulig av dyrene som slaktes — pels fra dyr som blir skutt på jakt eller fra husdyr er bedre å bruke enn å kaste. Fuskepels er forøvrig laget av syntetiske fibre og sprer dermed mikroplast. Den varmer også dårligere enn ekte pels (Klepp & Tobiasson 2020).

Skinn

Lages av hud fra dyr som garves. Ubehandlet vil huden ganske raskt råtne. Garving er tidkrevende og bruker en del kjemikalier som ikke er bra for miljøet. Det finnes vegetabilske kjemikalier som kan brukes, og skinn kan garves økologisk, men det er dyrere og mer tidkrevende og derfor ikke så vanlig. Fiskeskinn kan også brukes, noe de er flinke til på Island. Også skinn er gjenstand for diskusjoner når det gjelder dyrevelferd. Som med pels er det mer bærekraftig å bruke skinn fra dyr som slaktes enn å kaste det (Klepp & Tobiasson 2020).

Oversikt over ulike stoffer og egenskaper Kilde https://sewport.com/fabrics-directory

Neste steg

Mer om temaet

Tekst Gina Wigestrand, Snuitide (2021)

  • Kilde

    Klepp, I. G & Tobiasson, T. S. (2020). Lettkledd: Velkledd med lite miljøbelastning. Solum bokvennen