Utstyr

Mellomlag (fleece, ullgenser, primaloft)

Fleecejakke og ullgenser som mellomlag.

Mellomlaget regulerer varmen mellom baselag og skall. Fleece, ullgensere og syntetisk puff — vekt, varme, og når hvilket lag passer.

Mellomlaget er der varmen kommer fra. Baselaget håndterer fukt, skallet stopper vind og vann — mellomlaget er det som faktisk holder deg varm. Det skal også slippe gjennom svette fra baselaget, så fukten kan komme videre ut.

De tre typene

På markedet i dag er det tre tydelige familier av mellomlag, og de gjør forskjellige jobber.

Fleece er polyester-stoff med mye luft i strukturen. Lett, billig, tørker fort, og isolerer godt for vekta. Den store ulempen er at fleece er helt åpen for vind — uten skall over deg blåser varmen ut.

Ullgenser er den klassiske norske løsningen. Tykk islender, lusekofte, eller moderne tovet ull. Tyngre enn fleece, men tåler vind bedre på egen hånd, holder varme også når den er fuktig, og lukter ikke etter dagsvis bruk. Ullgenseren er fortsatt et godt valg på vinterturer der du veksler mellom å gå og å stå stille.

Syntetisk puff (primaloft, climashield, og lignende fyll) ligner en lett dunjakke i form, men har syntetfyll mellom to tynne stofflag. Mer varme per gram enn fleece, og — i motsetning til dun — beholder isolasjonen når den blir våt. Primaloft som mellomlag er populært på fuktige norske turer der dunjakke ville drukne.

Vekt og varmegrad

For en grov pekepinn på vekt og bruksområde:

  • Tynn fleece (100-vekt, ca. 200–300 g) — sommerkvelder, lufting, ekstra under skallet i kjølig vær.
  • Tykk fleece (200- eller 300-vekt, 400–600 g) — typisk vinterbruk på dagsturer, eller som hovedmellomlag på 3-sesongstur.
  • Ullgenser (400–700 g) — vinter, leirliv, kveld i teltet.
  • Lett primaloft (300–450 g, 60–80 g/m² fyll) — som lett puff under skallet.
  • Tung primaloft (500–800 g, 100–133 g/m² fyll) — som mellomlag i vinterkulde, eller som varmejakke alene.

Fleece varmer dårligst per gram, primaloft best, ull et sted i mellom — men ull holder varmen bedre i fukt enn syntet og fleece.

To tynne lag eller ett tykt

To tynne mellomlag isolerer bedre enn ett tykt med samme samlede vekt, fordi luftlommen mellom de to lagene gir ekstra isolasjon. Du regulerer også enklere: ta av det ytterste når du går varm i motbakken, ta det på når du stopper. På vintertur er en typisk kombinasjon en tynn fleece eller ulltrøye som første mellomlag, og en lett primaloft eller tykkere ullgenser som andre.

Når hvilket lag

  • Sommer i lavlandet: sjelden behov for mellomlag i bevegelse. En tynn fleece eller lett ullgenser i sekken til pauser og kveld.
  • 3-sesong, dagstur: en tykk fleece eller ulltrøye dekker det meste.
  • Vinter, dagstur: to mellomlag — ett tynt og ett tykkere — gir best regulering.
  • Vinter, telt: tung primaloft eller ekspedisjonsullgenser i tillegg, som du tar på når du stopper for kveld.
  • Våte forhold: prioriter ull og primaloft framfor dun. Dun kollapser i fukt; primaloft og ull gjør ikke.

Materialer og merker

Patagonia og Norrøna lager kvalitetsfleece i resirkulert polyester. Devold og Aclima dominerer norsk ullgenser-marked, sammen med Bergans. Patagonias Nano Puff og Black Diamonds First Light er klassiske primaloft-jakker; Norrøna Falketind PrimaLoft60 er en lett norsk variant. Marmot og Mountain Equipment har også solide alternativer.

For folk flest er en tykk fleece til 600–1200 kr eller en god ullgenser brukt fra Finn det fornuftige startpunktet — en spesialisert primaloft-jakke kommer på toppen når du vet hva slags turer du faktisk gjør.

Neste steg

  • Baselag — laget under mellomlaget; flytter svetten videre ut
  • Turjakker — skallet over mellomlaget som stopper vind og vann
  • Hodeplagg — der mye av varmen lekker ut når mellomlaget ikke dekker hodet
  • Lag på lag-prinsippet — hvordan de tre lagene spiller sammen
  • Materialvalg — ull, fleece og syntet sammenliknet for fukt og varme

Mer om temaet

Lag på lag-prinsippet → · Materialvalg → · Baselag → · Turjakker →

Tekst: Snuitide (2026).