Utstyr
Turjakker (vindjakke, regnjakke, dunjakke)
Tre forskjellige turjakker som gjør tre forskjellige jobber: vindjakka stanser vind, regnjakka holder ute vann, dunjakka holder på varme. Materialer, vekt og bruk.
Det er lett å tenke på «turjakka» som ett plagg, men det er minst tre forskjellige jakker i bruk på norske turer, og de løser forskjellige problemer. En vindjakke stopper luft. En regnjakke stopper vann. En dunjakke holder på varme. Ingen av dem gjør den andres jobb særlig godt.
Vindjakke
Den letteste av de tre, og ofte den mest undervurderte. En vindjakke i Pertex eller lignende vevd nylon stopper 95–99 % av vinden, veier 100–150 g, og pakkes ned til en knyttneve. Den er ikke vanntett — kraftig regn kommer gjennom. Den er heller ikke varm i seg selv. Det den gjør er å hindre at vind river varmen ut av baselag og mellomlag.
For mange norske turer fra mai til september er vindjakka det eneste skallet du trenger. I lavlandet, langs kysten, og på snillere fjellturer kommer regnjakka sjelden ut av sekken — vindjakka derimot er på og av flere ganger om dagen.
Pris: 600–2000 kr. Norrøna /29, Bergans Cecilie og Patagonia Houdini er typiske eksempler.
Regnjakke
Når regnet er varig og kraftig, trenger du membran. En regnjakke har et vanntett, vevd ytterstoff (typisk nylon eller polyester med påklistret membran på innsiden) som hindrer vann i å komme inn. Den er også vindtett. Den er ikke pustende på samme måte som en vindjakke — du kommer til å bli litt fuktig innenfra på lengre stigninger uansett hvor god membranen er.
Vekt: 300–500 g. Tyngre enn vindjakka, og det merkes — derfor blir regnjakka i sekken når det ikke regner.
Membraner: Gore-Tex (Pro, Active, Paclite) er gullstandarden. eVent og Pertex Shield er sammenlignbare. Norrøna bruker også sin egen Dri-membran på enkelte modeller. Billigere jakker bruker 2-lags eller 2,5-lags konstruksjon; dyre jakker er 3-lags og holder lenger i hard bruk.
Ventilasjon: Glidelås under armene (pit zips) er nyttig på langturer. Regulerbar hette med stiv brem som ikke kollapser i sidesyn. Lukke ved håndledd og hofte som faktisk lukker.
Vannsøyletall over 10 000 mm regnes som vanntett. Norske kvalitetsmerker (Bergans, Norrøna, Helly Hansen) ligger ofte 20 000+ mm. Over dette nivået har høyere tall minimal praktisk forskjell.
Dunjakke
En dunjakke er et varmeplagg, ikke et skall. Den brukes på pause, i leiren, eller som ytterste lag når du står stille i kulde. Du går ikke i bratt motbakke med den.
Fyll: Gjess- eller andedun, oppgitt i fyllgrad (fill power). Høyere tall betyr at samme vekt dun gir mer volum og dermed mer varme.
- 650–700 fp — bra hverdagsdun, gjerne på rimeligere jakker.
- 800 fp — kvalitetsdun. Vanlig på Norrøna Lyngen og Patagonia Down Sweater.
- 850–900+ fp — ekspedisjonsdun, brukes der vekt er kritisk og budsjett ikke er det.
Vekt: 300–700 g for typiske turdunjakker. En lett 100-grams dunjakke som Patagonia Micro Puff eller Norrøna Trollveggen Superlight veier 300–400 g. En tung ekspedisjonsdunjakke 600–900 g.
Vannfast dun? Mange jakker bruker nå hydrofobisk-behandlet dun, som tåler litt fukt før den kollapser. Det er bedre enn ikke-behandlet dun, men erstatter ikke et regn-skall over.
Det realistiske grunnsettet
For en person som skal dekke det meste av norsk friluftsliv året rundt:
- En regnjakke av god kvalitet (3-lags membran, 20 000+ mm, kanskje 4000–6000 kr ny eller halve det brukt).
- En lett dunjakke eller primaloft for varme i pauser og leir.
- (Valgfritt) En vindjakke når du oppdager hvor ofte du ikke trenger regnjakka.
Mange klarer seg uten egen vindjakke — regnjakken stopper jo vind også. Men på lange sommerturer der det aldri regner blir den dyre regnjakka unødvendig vekt og dårlig pust. Vindjakka er liten, billig, og gjør jobben.
Vedlikehold
Membranjakker mister vannavstøtning (DWR) når de blir skitne — vann «metter» stoffet og fukter membranen. Vask jakken når vann ikke lenger perler på utsiden, gjerne med Nikwax Tech Wash, og frisk opp DWR med spray eller wash-in. Dunjakker tørkes i tørketrommel med tennisballer for å bryte opp klumper.
Neste steg
- Mellomlag — laget jakkene ligger over: fleece, ullgenser, primaloft.
- Baselag — innerst mot huden, der lag på lag begynner.
- Turbukser — turbukse, regnbukse og shorts, samme logikk fra livet og ned.
- Lag på lag-prinsippet — hvordan de tre jakkene spiller sammen med resten av antrekket.
- Innhold i sekken — hvor jakkene hører hjemme på pakkelista.
Mer om temaet
Lag på lag-prinsippet → · Vinterbekledning → · Mellomlag → · Turbukser → · Bytte frontglidelåsen på jakker →
Tekst: Snuitide (2026).