Utstyr

Turbukser (turbukse, regnbukse, shorts)

Turbukser i ulikt terreng.

Tre typer bukser på tur: hverdagsturbuksa du går i, regnbuksa du har i sekken, og shortsen for sommervarme. Materialer, sjekkpunkter og når hvilken trengs.

Buksa er det ene plagget folk slurver mest med på tur. Folk kjøper jakka først, sokkene deretter, og ender med å gå i en gammel joggebukse fordi «det er jo bare bukse». Men buksa skal håndtere kratt, regn, sittebakker og knestående pakking — alt det jakka slipper unna.

Turbuksen

Hovedplagget. Brukes mest, slites mest, og må sitte godt over flere timer i bevegelse. To familier dominerer:

Softshell. Vevd, litt elastisk syntetstoff (som regel polyamid eller polyester med elastan). Vindavvisende, vannavstøtende (men ikke vanntett), tørker fort. God pust og bevegelsesfrihet. Det vanlige valget for friluftsliv året rundt i Norge — fra Bergans Slingsby, Norrøna Falketind, Fjällräven Keb og oppover.

Klassisk turbukse. Kraftigere vevet stoff som Fjällrävens G-1000 (bomull/polyester-blanding, voksbehandlet). Mer slitesterk i kratt og mot stein. Tregere å tørke, mer arbeidsbukse i karakter. Egner seg på lange sommerturer der du ofte sitter ned og krabber.

Vekt: 400–700 g for en typisk turbukse. Lette syntetbukser kan ligge på 250–350 g.

Sjekkpunkter når du prøver

  • Forsterkning på sete og knær. Slites først, og er det første som ryker.
  • Glidelås ved benenden gjør det mulig å ta bukse av og på over støvler. To-veis hovedglidelås er bekvemt.
  • Lommer: to sidelommer som lukkes (med glidelås eller knapp), en lårlomme stor nok til kart.
  • Strikk eller velcro ved knokene som lar deg snurpe inn over støvelskaftet.
  • Reim eller belte: mange turbukser har integrert beltelås. Sjekk at den faktisk holder når sekken sitter på.

Bomull i turbukse er greit i kaldt og tørt vær (samme prinsipp som anorakk om vinteren), men ikke i regn — våt bomullsbukse tørker ikke i bevegelse og kjøler beina raskt.

Regnbuksen

Det plagget som ligger nederst i sekken og som du trekker over turbuksa når regnet kommer. Membran (gjerne Gore-Tex Paclite eller en 2,5-lags konstruksjon), full glidelås langs siden så du kan ta den på over støvler uten å ta dem av, og en strikk eller stigbøyle ved foten som hindrer at buksa sklir opp.

Vekt: 250–500 g. Lette modeller (Norrøna Bitihorn dri3, Bergans Mikkelfjell) ligger på 300 g; tyngre 3-lags varianter på 500–700 g.

Regnbukse trenger du på flerdagstur, på fjellet, og når været åpent kan slå om. På korte sommerturer i kjent terreng går mange uten — softshell-buksa tørker fort nok i kortvarig regn.

Shorts

På sommerturer i lavlandet og lange stigninger i sol gjør en pust shorts en reell forskjell for komforten. To valg:

Vandreshorts av tynt vevd syntet eller bomull/syntet-blanding. Knelange eller midt-på-låret. Lommer du kan stole på. Gjerne med glidelås rundt knokene så de kan brukes som tre-fjerdedels lengde i kjølig morgen.

Syntet-shorts (kortere, lette løpe- eller turshorts). Egner seg når du er aktiv og varm, og kan også brukes som badebukse.

Konvertibel-bukser (turbukse med glidelås rundt låret) er praktisk i teori, men det er sjelden glidelåsene blir brukt i praksis — vekta og glidelåsene er der hele tiden, og estetikken er ikke for alle. En egen shorts veier 200 g og gjør jobben bedre.

Vinterturbukse

For dedikerte vinter- og pulkturer brukes ofte en kraftigere softshell, gjerne med litt isolasjon i lår og sete, eller bomullsanorakkbuksen som klassisk norsk valg. Vinterbukse er som regel ikke regnbukse — i kulde er snø tørr, og pust trumfer membran.

Neste steg

Mer om temaet

Lag på lag-prinsippet → · Materialvalg → · Turjakker → · Gamasjer → · Rift i skrittet på buksen →

Tekst: Snuitide (2026).