Utstyr
Skiutstyr og truger
Korleis velje ski for ferdsel utanfor preparerte løyper: ski-typar, bindingar, feller, stavar — og når truger er betre enn ski.
Skal du gå på skitur utanfor preparerte løyper, treng du ski som er betydeleg breiare enn vanlege langrennsski. Det finst stor variasjon på marknaden, men i hovudsak blir dei delte i to kategoriar — fjellski og jaktski.
Ski
Forskjellen mellom dei to typane handlar om kor langt du går, kor mykje du ber, og kor laus snøen er. Fjellskien er allroundalternativet for dei fleste; jaktskien for ekstreme bæringsbehov.
Fjellski
Breie ski for ferdsel utanfor preparerte løyper. Den vanlegaste typen for lengre fjellturar — bæreevne utan å vere for tung å gå med.
Jaktski
Brei og stiv ski med stor innsving — bæreeigenskapene tekne til det ekstreme. Best for tunge bører og djup laus snø, men mindre fleksibel enn fjellski.
Feller — anbefalt i kupert terreng
Det er anbefalt å bruke feller når du går i oppoverbakkar, særleg om skiferdigheitene ikkje er dei beste. Det finst to typar:
- Langfeller blir festa i tuppen av skiene og limte heile vegen til bakenden. Ingen gli, men uovertruffent grep. Festast uavhengig av merket på skiene.
- Kortfeller sit i smørelomma — du held glien og får godt grep i stigningar. Festa varierer mellom produsentar, så kortfeller må kjøpast til same merke som skiene. Alternativt finst variantar som blir festa i front med glatt parti før sjølve fellen.
Bindingar
To typar dominerer marknaden i dag — BC-binding og 75 mm 3-pin. Valet blir styrt av om du vil ha rørsle (BC) eller solid kontroll i bakkar (75 mm), og kva skoutval du har tilgang til.
75 mm 3-pinbinding
Klassisk solid binding med tre piggar som låser skotuppen. Best kontroll i bakkar, mindre rørsle flatt — særleg god med vidje (telemarksbinding).
BC-binding
Den vanlegaste skibindinga — stålpinne i skotuppen blir klipsa inn. God rørsle i foten, dårlegare kontroll i utforkøyring. Plast kan sprekke i sterk kulde.
Skistavar
Vanlege langrennsstavar er lite eigna utanfor preparerte løyper. Store, hengsla trinser er best for laus snø og varierande terreng — desse blir gjerne kalla fjellskistavar.
Lengd
Blir tilpassa personen og forholda. Tommelfingerregelen: stavane skal nå armhola. Mange stavar i dag er regulerbare — praktisk når snødjupna og stigninga varierer undervegs. Det finst to låsesystem:
- Vri-lås sit veldig godt og kjem ikkje i vegen — men er utsett for å fryse fast. Då må du tine før du kan justere.
- Klemme-lås med lite handtak fryser ikkje fast — men er meir utsett for å hekte seg i busk og opne seg ved uhell.
Trinser
Trinsene bør vere store og gi god bæring. Det vanlegaste er runde trinser med kryss av lêr eller nylon. Enkelte stavar har ytre trinsering i metall — ekstra solid, men får lettare isklumpar.
Handtak
Stavhandtaket bør gi godt grep og passe i handa. Lange handtak lar deg skifte grep etter forholda — ein rask måte å regulere effektiv lengd i varierande terreng. Då er ei justerbar handleddsreim viktig. Mange reimar er forma for høgre eller venstre hand; for variert grep er ei enkel rett reim meir allsidig.
Samanleggbare stavar
Stavane kan brettast som teltstang, eller skyvast teleskopisk i kvarandre. Mest populært for turar der du vekslar mellom å gå til fots og på ski — typisk randonee.
Truger
Under nokre forhold er ski ikkje praktisk: snøen er for laus og djup, terrenget for kupert, eller vegetasjonen for tett. Då er truger eit godt alternativ.
Storleik er avgjerande. Større truger har betre bæreevne fordi marktrykket blir fordelt over større flate — same prinsipp som med ski. Jo tyngre du er og jo lausare snøen er, jo større må trugen vere. Betre med for stor enn for liten.
Truger for friluftsliv kjenneteiknast ved:
- Minst 25 tommar for kvinner og 30 tommar for menn
- Kraftige stegjern for godt grep
- Hælløftarar — bøyle du spenner opp under hælen i bratte stigningar
Små truger på 15–25 tommar er hyttetruger. Dei fungerer på løyper og ut til utedoen — ikkje i terreng utanfor stiar.
Tekst og bilete: Bjørn Henrik Stavdal Johansen, Snuitide (2022)