Hansker og votter (turhansker, ullvotter, vindvotter)

Hender er det første som blir kalde og det siste som blir varme igjen. De har lite muskelmasse, ligger lengst fra hjertet, og er konstant i bruk når du går — knytter sekkestropper, leser kart, tar bilder, åpner termos. Et system som lar deg gjøre alt det uten å ta av deg vottene er forskjellen på en god og dårlig vintertur.

Hansker eller votter

Vott er varmest. Når fingrene ligger sammen i ett rom, varmer de hverandre, og det totale overflatearealet er mindre enn for fem fingre hver for seg. Tommelfingerregel: en god ullvott varmer omtrent som en hanske av samme tykkelse pluss et lag.

Hansker gir bedre fingerføring — du kan ta lokket av termos, åpne kart-mappa eller knytte en skikkelig knute uten å ta dem av. Brukes mye i mildt vær, på sykkel, og på langrenn der fingrene er aktive.

Et godt system kombinerer ofte begge: tynne hansker som baselag (du kan bruke kameraet med dem på), og tykkere votter du tar over i pause eller når det blir kaldt.

System-tenking

Som med klær ellers handler det om lag, ikke ett tykt plagg.

Innerlag — tynne ullhansker eller silkehansker (50–100 g). Holder fingerføring uten direkte hud-på-metall.

Mellomlag — tovet ullvott eller fleecevott (150–250 g). Bærer mest av varmen.

Ytterlag / skall — vindvott eller skallvott i tett vevd nylon eller membran (100–200 g). Stopper vind og snø, beskytter ullen mot fukt og slitasje.

På vinterturer er en realistisk kombinasjon en ullhanske innerst, en tovet vott i midten, og en skallvott ytterst. På mildere dager bruker du bare ett eller to lag.

Ullvotter

Norsk klassiker. Tovet (filtet) ull i grov kvalitet (norsk sau, ofte islender-ull) gir uovertruffen varme per krone. En tovet ullvott på 200 g varmer omtrent som en moderne syntetvott på 350 g. De tåler også fukt — ulla holder varmen selv om vottene blir litt fuktige av snø, i motsetning til fleece som mister isolasjonen kjapt.

Ulempen er at tovet ull er stiv i bevegelsesmønsteret og taper litt på fingerføring. På langrenn og høy-intensiv aktivitet er en tynnere fleecevott som regel bedre.

Skallvotter / vindvotter

Et tynt ytterlag som ikke varmer i seg selv, men som beskytter ullvotten mot snø, regn og vind. Pertex eller membranvott uten fyll, gjerne med en lang mansjett som rekker opp på underarmen og lukkes over jakkearmen.

Skallvotter veier 80–150 g og pakkes ned til ingenting. På vintertur er det ett av de plaggene som forskjellen mellom tørre og våte hender — og dermed mellom varme og kalde — kan være.

Reservevotter

På vinter- og fjellovernatting tar du med et ekstra par votter. Dette er ikke ekstrautstyr — det er kjernebehov. Mister du en vott på fjellet (vinden tar den, du legger den fra deg på en stein og glemmer), eller blir vottene gjennomvåte etter timesvis i sluddværet, finnes det ingen reell løsning på fjellet uten et reserve-par. Pakk dem tørt — i en stuvepose innerst i sekken.

Hansker for spesifikk bruk

Skihansker / alpine. Kraftigere, ofte med syntet- eller dunfyll, lange mansjetter, og forsterket håndflate. Black Diamond Spark, Hestra Army Leather, Norrøna Lyngen — typisk pris 1000–2500 kr.

Klatrehansker / via ferrata. Halvfingerhansker eller fullfingrede med skinnhåndflate. For grep mot tau og berg, ikke for varme.

Sykkelhansker / langrennshansker. Tynne, lufttett vevd, ofte med vinddempende front og pust bakside.

Arbeidsvotter. Lærvott eller skinn som forsterkning for ved-hugging, leirarbeid, og grovere bruk i leiren. Gjerne et eget par i tillegg til turvottene.

Det realistiske grunnsettet

For norske turer året rundt:

Et par tynne ullhansker (Devold, Bergans, Aclima) som hverdagshansker og innerlag.
Et par tovede ullvotter for kaldt vær.
Et par skallvotter / vindvotter å trekke over.
For vintertur: et reservepar ull pakket tørt.

Total vekt: 350–600 g. Pris (alt nytt): 600–1500 kr.

Neste steg

Lag på lag-prinsippet — samme tankegang som for hender: lag, ikke ett tykt plagg.
Sokker på tur — hender og føtter kjøles først; samme system-tenking gjelder for tærne.
Hodeplagg — den andre ytterkanten som fryser fort, og som regulerer hele kroppen.
Vinterbekledning — hvor reservevotter og skall hører hjemme i helheten.
Innhold i dagstursekk skitur — hvor reservevottene faktisk pakkes ned.

Mer om temaet

Lag på lag-prinsippet → · Vinterbekledning → · Slik kler du deg i kulde fra topp til tå → · Hodeplagg →

Tekst: Snuitide (2026).