6 artikler
Turskøyting er en av de norske friluftsaktivitetene som har vokst raskest de siste tjue årene. Lange turer på naturis — på frosne sjøer, kanaler, og av og til frosne fjorder — gir en uvanlig opplevelse av vinterlandskapet. Du beveger deg over kilometer på kort tid, glir gjennom et stillere landskap enn skitur tilbyr, og opplever vinternaturen fra en helt annen vinkel enn det fottur eller skitur gjør.
Sporten er importert fra Sverige der långfärdsskridskoåkning har over hundre års tradisjon. I Norge skjøt aktiviteten fart fra rundt 2010, og Foreningen Turskøyting ble formelt stiftet i september 2020. I dag har foreningen flere tusen medlemmer, Stålisgruppa i Trøndelag har over 7 000 følgere på Facebook, og store grupper koordinerer fellesturer over hele Sør-Norge gjennom hele vintersesongen. Som SNL beskriver det: «turskøyting har gått fra nisjeaktivitet til folkesport».
Den klassiske mantraen er «det finnes ikke sikker is, bare sikre skøytere». Aktiviteten har sin egen sikkerhetskultur bygget rundt «kunnskap, redskap og selskap» — Oddvin Lunds formulering, sentral pioner i miljøet med over 30 års erfaring. For den som er ny er rådet enkelt: bli med på en lokal turskøytegruppes fellestur før du går ut alene. Gjennombrudd i isen er sjelden farlig hvis du har riktig utstyr og er i gruppe — uten det kan det være alvorlig.
Turskøyting skiller seg fra andre skøyteaktiviteter på flere måter:
Turskøyter er lange (45–55 cm) og lave skøyter som festes på fjellski-/skistøvler. De er stødigere enn hockey- eller danseskøyter, og bygget for å gli effektivt over lange avstander. På god is kan trente turskøytere bevege seg 15–25 km/t — det betyr at en dagstur på 50–100 km er realistisk.
Bindinger er typisk NNN-BC fra Rottefella eller eldre 75 mm 3-pin. Skistøvler — vanlig BC-fjellskisko — fungerer som overflate. Det er en av grunnene til at turskøyting har lav inngangsterskel for de som allerede driver fjellski: utstyret overlapper.
Turen kan være alt fra et par timer på lokal sjø til en hel dag som dekker 80–100 km. Verdens største turskøyteritt, Vikingarännet i Sverige (Uppsala–Stockholm, ca. 80 km), har siden starten i 1999 hatt rundt 4 000 deltakere på en dag — det er den slags distanser som er målet for trente turskøytere.
Forskjellen fra skiidrett: hurtigløp på skøyter kan komme opp mot 60 km/t i sprint, men er en annen aktivitet med eget regelverk og fokus. Turskøyting er primært friluftsliv — sosial tur, naturopplevelse, og lange dager på is.
Norsk turskøyting fordeler seg på flere varianter:
Naturisturer på sjøer er den klassiske formen. Mjøsa, Tyrifjorden, Femund er gjentakende klassikere. Tidlige fjelltjern på Hardangervidda gir tidlig sesong (oktober–november).
Brøytede løyper er alternativet når naturisen ikke fungerer på grunn av snø. Sognsvann (Oslo) har Bymiljøetaten-brøytet langbane på 1,5–2 km når isen er minst 15 cm tykk. Mange byer har brøytede skøytebaner som DNT eller kommune driver.
Kanalturer — Telemarkskanalen og lignende — eksisterer som nisje, men er ikke dominerende i norsk turskøyte-miljø.
Fjordskøyting — sjeldent på grunn av salt og strøm, men forekommer i Trondheimsfjorden og deler av indre fjordsystemer i kalde vintre.
For den som vil bygge sosial tur-erfaring: bli med i lokal Facebook-gruppe (Turskøyting på Østlandet, Stålisgruppa Trøndelag, m.fl.) eller Foreningen Turskøyting. Disse er kunnskaps-knutepunkter med israpporter og fellestur-koordinering.
Norsk turskøyting har røtter både i lange skøyte-tradisjoner i Norge og i moderne svensk «långfärdsskridskoåkning»:
Skøyter har lange tradisjoner i Norge — beinskøyter er nevnt i Snorres sagaer, brukt både til transport, lek og konkurranser.
Moderne turskøyting kom fra Sverige der långfärdsskridskoåkning har over hundre års organisert tradisjon. Norske turskøytere har eksplisitt «lært av svenskene», som SNL formulerer det.
Norsk vekst skjøt fart fra 2010-tallet gjennom frivillige miljøer som har holdt kurs og inspirert. Sentrale figurer: Oddvin Lund (turskøyteentusiast med over 30 års erfaring, sentral i Foreningen Turskøyting) og en bredere krets av instruktører som har bygget kurs- og rapport-infrastruktur.
Foreningen Turskøyting ble formelt stiftet i september 2020 — for å samle organisering av påmeldinger, kurs og fellesturer. Foreningen har vokst fra rundt 450 betalende medlemmer (2019/20) til 750+ påfølgende sesong, og har i dag flere tusen følgere på Facebook. Teorikurset, en kjerneaktivitet siden 2006, har hatt rundt 1 300 deltakere fram til 2020/21.
DNT Oslo og Omegn bygger fra sesongen 2025/2026 opp et team av turskøyteguider med opplæring i ledelse, iskunnskap, redninger på is og førstehjelp. DNT Vansjø Turskøytegruppe er aktiv i Østfold, og DNT Trondhjem og DNT Bergen har egne grupper.
Skridskonätet (skridsko.net) er den nordiske kommunikasjonsplattformen for turskøytere — drevet fra Sverige, men brukt aktivt av rundt 300–400 norske turskøytere for israpporter og turkoordinering.
Issikkerhet er den ene kjernekompetansen i turskøyting. Klassiske retningslinjer (basert på NVEs Isskole og Foreningen Turskøyting):
Istykkelse-tabell for klar stålis (klar svart-is, sterkest):
Istyper og bæreevne:
Strømutsatte områder (innløp, utløp, sund) er spesielt farlige uavhengig av tykkelse. Vannet under strømmer aktivt og isen kan være tynn selv 20–30 meter fra et område med 20 cm bæreevne.
Varsom.no/iskart.no drives av NVE og har isvarsel for regioner sammen med RegObs-rapportering. Tjenesten har ikke døgnvakt, men gir omfattende oversikt over forhold per region.
For den som er ny: lær hvordan du leser is før du legger ut. Klar svart is er sikker; hvit eller grålig is er suspekt; våt og porøs is er farlig. Isstaven — det viktigste sikkerhetsutstyret — gir konkret bekreftelse: kommer du ikke gjennom isen på ett eller to harde slag, kan du normalt gå videre.
For turskøyting trenger du et komplett system:
Skøyter: turskøyter, blad 45–55 cm, festes på fjellski-/skistøvler. Klassiske produsenter: Alfa, Lundhags, Zandstra, Isvidda. Pris ny: 2 500–5 000 kr.
Bindinger: NNN-BC (Rottefella) er dominerende; også 75 mm 3-pin.
Skistøvler: vanlig BC-fjellskisko fungerer.
Isstav: det viktigste sikkerhetsutstyret. Kraftigere enn skistav, med stålpigg som «stikker» hull i isen for å lese tykkelse. Pris: 600–1 200 kr.
Ispigger rundt halsen med fløyte — livreddende for å trekke seg opp på iskanten ved gjennombrudd. Pris: 200–400 kr.
Kasteline 20–25 m i kastepose med kastevekt — for kameratredning. Pris: 400–800 kr.
Vanntett pose med fullt klesskift i sekken — gir oppdrift når man ligger i vannet, holder tørt skift når man kommer opp. Dette er kritisk — uten oppdrift fra sekken er det vanskelig å ta seg opp.
Sekk med skrittstropp/bryststropp slik at den ikke glir over hodet i vann; 30–50 l typisk størrelse.
Hjelm, kne- og albuebeskyttere — anbefalt mot fall på hard is. Hjelm er vanligst.
Vanlige friluftsklær med ull innerst.
For komplett oppsett — skøyter, isstav, kasteline, ispigger, sekk-system — regn 6 000–12 000 kr ny. Brukt-marked er gunstig, og mange turskøytegrupper leier ut utstyr til medlemmer som vil prøve først.
Hvis du går gjennom isen — og det skjer av og til, særlig på tynnere is i tidlig sesong — er prosedyren:
Hvorfor sekken hjelper: vanntett pose med klær gir flytkraft, slik at du flyter høyere i vannet og lettere kan ta deg opp med piggene. Uten denne flytehjelpen blir oppstigning betydelig vanskeligere.
Kameratredning: hvis noen i gruppen går gjennom, kaster gjenværende kasteline. 20–25 m er standard. Linen festes til personen i vannet, som har det allerede festet til kroppen via bryststropp. Gjenværende drar dem opp på sterkere is.
For å bygge ferdighet: plumpekvelder og redningskurs arrangeres av Foreningen Turskøyting, DNT Oslo, og lokale grupper hver sesong. Du øver gjennombrudd og oppstigning under kontrollerte forhold (kjent isforhold, tørr ekstrasekk klar). Det er forskjellen mellom å kjenne prosedyren teoretisk og å mestre den under stress.
Norske turskøyteområder fordeler seg etter geografi:
Mjøsa er Norges største innsjø, ca. 100 km nord for Oslo. Klassisk turskøyte-mekka — store, åpne flater, lange muligheter når isen ligger.
Tyrifjorden er Østlandets nest største vannflate (etter Mjøsa), bestående av hovedbassenget Storfjorden samt armene Holsfjorden, Nordfjorden og Steinsfjorden. Foreningen Turskøyting har egen kategorioversikt for Tyrifjord-turer.
Femund — Norges nest største naturlige innsjø, tredje største totalt, mot svenskegrensen. Villmarkspreget turskøyting; lengre tilkomst men mer ekte friluftsliv.
Ringerike-regionen er beskrevet av Foreningen Turskøyting som «perfekt for turskøyting» på grunn av høydeforskjell fra Tyrifjorden (63 moh) til fjelltjern over 1 000 moh — gir lang og variert sesong.
Hardangervidda fjelltjern fryser tidlig på høsten (Nord-Europas største høyfjellsplatå). Klassisk for tidlig sesong.
Vansjø — DNT Vansjøs Turskøytegruppe er en av landets mest aktive lokale grupper, med fellesturer på Vansjø og andre vassdrag i Østfold.
Trondheimsregionen — Stålisgruppa (uformell gruppe i Trøndelag) møter på nylagt stålis på Jonsvatnet og andre vann. Mer enn 7 000 følgere på Facebook gjør den til en av de største lokalmiljøene.
Toten, Hadeland, Skreia (Mjøsa) — klassiske tidlig-sesong områder.
For den som vil planlegge: bli medlem i Foreningen Turskøyting eller en lokal Facebook-gruppe. Israpporter publiseres jevnlig gjennom sesongen, og fellesturer arrangeres når forholdene tilsier det.
Norsk turskøytesesong er typisk oktober til april, med betydelig variasjon mellom landsdeler:
Klimaendringer har endret norsk turskøytesesong på flere måter. Færre snødager gjør isforhold uten snødekke vanligere — det er positivt for skøytere. Men gjentatte fryse-tine-perioder gjør lavlandets is ustabil, og vårsmeltingen kommer tidligere. Ettervinter krever mer kompetanse enn for en generasjon siden.
For den som vil planlegge: følg israpporter via Skridskonätet og lokale Facebook-grupper. iskart.no (NVE) har offisielle observasjoner.
Den klassiske formuleringen for turskøyte-sikkerhet er kunnskap, redskap, selskap:
Kunnskap — du må kunne lese is, vite forskjell på istyper, kjenne strømutsatte områder. Ikke teori alene; bygges gjennom erfaring og kurs.
Redskap — komplett utstyrspakke. Isstav, ispigger, kasteline, vanntett pose med klesskift. Ikke valgfritt på naturis.
Selskap — gå med andre. Foreningen Turskøyting fraråder å gå alene. Hvis du går alene og noe går galt, er det ingen til å hjelpe. Med selskap er gjennombrudd som regel ikke alvorlig.
Oddvin Lund formulerer det som: «Isen er aldri sikker. Det er vi som skal være sikre.» — sammenligner med fjell- og sjøsikkerhet.
For den som vil bygge praksis: ta teorikurs gjennom Foreningen Turskøyting (gjennomført av rundt 1 300 personer siden 2006), gå med på fellesturer, og delta i plumpekvelder.
For den som er ny til turskøyting:
Bli med i lokal Facebook-gruppe — Turskøyting på Østlandet, Stålisgruppa Trøndelag, eller lokal DNT-skøytegruppe. Du får tilgang til israpporter og fellestur-koordinering.
Ta teorikurs gjennom Foreningen Turskøyting eller DNT Oslo. Pris typisk 200–500 kr.
Bli med på første fellestur med erfarne skøytere. Mange grupper har turer for nybegynnere på godt-isete sjøer med lite risiko.
Prøv plumpekveld — øv gjennombrudd og selvredning under kontrollerte forhold. Klassisk arrangement før første ekte sesongstart.
Investér i utstyr etter første sesong når du vet hva du faktisk vil ha. Mange grupper leier ut utstyr til medlemmer.
For den som har bakgrunn fra fjellski: terskelen er lav — du har allerede skistøvler og kjenner vintermiljøet. Hovedoverføringen er islesning og selvredning.
Turskøyting er en av friluftsaktivitetene som påvirkes mest av klimaendringer. Tre hovedeffekter:
Kortere isleggingsperiode — særlig i lavlandet. Mjøsa har historisk frosset til konsekvent fra januar; i milde år nå er det ikke garantert før februar.
Mer ustabilt forhold — gjentatte fryse-tine-perioder gir mer lagdelt is og oftere svake områder.
Lengre vårsesong med «råtten» is — isforhold på Vestlandet og Sør-Norge er mer variert enn de var. Kompetanse på vårsmelteis er viktigere.
Paradoksalt nok har klimaendringer også utvidet turskøyte-aktivitet noen steder. Færre snødager betyr at isforhold uten snødekke er vanligere, og det er ideelt for skøyting. Områder som tidligere var snødekt store deler av sesongen får nå mer naturisturskøyting.
For den som planlegger fremtidig praksis: følg lokal utvikling. Hva som er klassiske områder i 2010 er ikke nødvendigvis det i 2030.
Hvis turskøyting er nytt: bli med i lokal Facebook-gruppe og delta på lokal fellestur før neste sesongstart. Ta teorikurs og plumpekveld før du legger ut alene.
Hvis du har gått fellesturer og vil bygge ferdighet: ta DNTs guidekurs hvis det er aktuelt, eller bidra som bare-erfaren turleder i lokal gruppe. Sosial dimensjon er kjernen i sikkerhetskulturen.
For utstyrsoppgradering: vurder eget oppsett etter første sesong. Brukt utstyr på Finn.no eller via lokale grupper er ofte rimelig.
For relaterte vinteraktiviteter: skitur bruker overlappende utstyr (skistøvler, BC-bindinger). Vinterleir og overnatting er relevant for lengre vintertur-prosjekter.
Tekst: Snuitide (2026).
Brøytede skøytebaner — alternativet når naturisen er snødekt. Sognsvann og Maridalsvannet i Oslo, Bymarka i Trondheim. Slik fungerer kommunal brøyting, hvilken is-tykkelse som kreves, og hvorfor det er den lavterskel-veien inn i turskøyting.
Hvordan du tar første turskøytetur — bli med på fellestur, lei utstyr, ta plumpekveld før du går alene. Slik velger du dag, sted og selskap uten å gamble med issikkerheten.
Issikkerhet er kjernekompetansen i turskøyting. Slik leser du is — klar stålis vs snøis vs smelteis — hvor strømutsatte områder er farlige, og hvorfor «det finnes ikke sikker is, bare sikre skøytere».
Mjøsa, Tyrifjorden, Femund, Hardangervidda — de norske turskøyte-klassikerne. Slik er forholdene, hvor lange turer er realistiske, og hvilke områder passer hva.
Gjennombrudd i isen er ikke katastrofe hvis du er forberedt. Slik fungerer selvredning med ispigger, kameratredning med kasteline, og hvorfor sekken med klesskift er livsforsikring.
Turskøyter, isstav, ispigger, kasteline, vanntett pose. Slik henger systemet sammen, hva som er forskjell på Alfa, Lundhags og Zandstra, og hvor mye det koster å komme i gang.