Turskøyting
Selvredning og kameratredning
Gjennombrudd i isen er ikke katastrofe hvis du er forberedt. Slik fungerer selvredning med ispigger, kameratredning med kasteline, og hvorfor sekken med klesskift er livsforsikring.
Gjennombrudd i isen er en av de mest dramatiske mulige hendelsene i turskøyting — og samtidig en av de minst alvorlige hvis du er forberedt. Sekken med vanntett klesskift gir oppdrift slik at du flyter høyt i vannet. Ispiggene rundt halsen lar deg trekke deg opp på iskanten. Kastelinen i sekken til medskøyteren gir ekstra sikkerhet. Med komplett utstyr og trening er gjennombrudd typisk en hendelse du klatrer ut av selv på 1–2 minutter, skifter klær på 5 minutter, og fortsetter turen kortere.
Uten utstyr og trening er det helt annet. Uten ispigger er det nær umulig å komme seg opp på blank is — du tar tak med fingre som glir av, du sliter ut energi i kald vann, og hypotermi setter inn raskt. Uten flytehjelp fra sekken sklir du dypere i vannet og bruker mer energi. Uten kasteline kan medskøytere ikke hjelpe.
For den som vil drive turskøyting er det derfor obligatorisk å øve på selvredning og kameratredning før første ekte tur. Foreningen Turskøyting og DNT Oslo arrangerer plumpekvelder og redningskurs før hver sesongstart. Dette er ikke kursvirksomhet du tar én gang og glemmer — det er ferdighet som må vedlikeholdes.
Selvredning — gjennombrudd i isen
Hvis du går gjennom isen, gjør følgende i denne rekkefølgen:
1. Pust ut, behold ro. Kald vann gir cold-shock-respons — kraftig pust og hyperventilering i 30–60 sekunder. Det er normalt. Pust dypt og kontrollert. Du har 1–2 minutter med god funksjon før kulden begynner å påvirke fingre og koordinasjon, og 5–15 minutter før hypotermi blir alvorlig.
2. Snu mot retningen du kom fra. Den siden av isen er sterkere enn der du falt gjennom. Hvis du går videre fremover kan isen gi etter på samme måte.
3. Bruk ispiggene. Hold dem foran deg, slå inn i isen, og bruk dem som «klør» til å trekke deg opp på iskanten. Ispiggene er nøkkelen — uten dem er det nær umulig på blank is.
4. Kast deg fremover på isen. Når du har kommet opp med ispiggene, kast hele kroppen din fremover slik at vekten fordeles utover. Ikke prøv å reise deg umiddelbart.
5. Skli/krabb som en sel langs isen et par meter før du reiser deg. Dette sikrer at du er på sterkere is.
6. Reis deg, kommuniser med medskøytere, kom deg til land eller trygt sted.
7. Skift til tørt klesskift så raskt som mulig. Hypotermi setter inn raskere enn du tror — selv 5 minutter i vått tøy ved -5 °C kan være alvorlig.
For den som har øvd dette på plumpekveld: prosedyren tar 1–2 minutter for første del (ut av vannet), 5 minutter for klesskift. Total stopp i turen: 10–15 minutter.
Hvorfor sekken er livsforsikring
Sekken med vanntett klesskift er ikke bare for å holde tørt skift — den er flytehjelp i vannet:
- Vanntett pose fanger luft og gir oppdrift
- Du flyter høyere i vannet enn uten sekken
- Med høyere flytenivå er det lettere å bruke ispigger og dra deg opp
Hvorfor festepunkter er viktige:
- Bryststropp hindrer at sekken glir over hodet i vann
- Hoftebelte holder sekken stødig på ryggen
- Skrittstropp sikrer ekstra mot at sekken løsner
Uten disse festepunktene kan sekken glide i feil posisjon eller gli av — og du mister flytehjelpen akkurat når du trenger den.
Pakk for hurtig klesskift:
- Komplett klesskift i én pose, ikke flere
- Pakkerekkefølge: undertøy øverst (du tar dette først), mellomlag i midten, ytter-skall nederst
- Pose som åpnes raskt med stive fingre
Du bør kunne åpne posen og skifte komplett innen 5 minutter med kalde fingre. Test dette hjemme før første turskøytetur.
Kameratredning med kasteline
Hvis noen i gruppen går gjennom isen, gjør følgende i denne rekkefølgen:
1. Stopp og vurder. Aldri rush mot iskanten — du kan også falle gjennom. Hold avstand på 5–10 meter mens du vurderer.
2. Kommunikér. Rop til den i vannet — informer om at du kommer med kasteline, hold dem i fokus.
3. Hent kasteline fra sekken. Den skal være lett tilgjengelig — i sidelomme eller utenpå sekken.
4. Kast linen mot personen. 20–25 meter er typisk lengde, så det burde være rom. Sikt litt forbi personen slik at linen lander så de kan ta tak.
5. Personen i vannet fester linen til kroppen — eller bare holder fast. Hvis de allerede har bryststropp, er linen mer effektiv hvis den festes der.
6. Trekk den oppover på sterkere is. Ikke for raskt — moderat trekk for å unngå å rive linen ut av deres hender hvis de mister grepet.
7. Hjelp dem opp og fra iskanten. Skli som en sel-prinsippet gjelder også her.
8. Skift klesskift så raskt som mulig. Hjelp om de er nedkjølt.
Ved lang avstand: hvis personen i vannet ikke kan kaste linen tilbake, kan du dra deg fremover på isen mens du holder enden av linen. Men: aldri kast deg på den svake isen som ga etter — du går gjennom også.
Hvis du går gjennom alene
Foreningen Turskøyting fraråder å gå alene på naturis. Men hvis du gjør det og går gjennom:
Selvredning er kjernen — som beskrevet over. Sekken og ispigger er uunnværlig.
Etter du er kommet opp: skift til tørt skift, ring hjelp om mulig, kom deg til land.
Telefon i vanntett pose er kritisk for nødkommunikasjon. Ring 113 (medisinsk nødtelefon) ved gjennombrudd, drukningsfare eller hypotermi.
Lokal beredskap — i populære turskøyteområder (Mjøsa, Tyrifjorden) er ambulanseberedskap relativt nær. I avsidesliggende fjelltjern eller Femundsmarka er du mer alene.
For den som vurderer alenetur: ikke gjør det første sesongene. Bygg ferdighet og selskap først, og hold alenetur for senere når du har systematisk erfaring.
Plumpekveld og redningskurs
Plumpekveld er klassisk arrangement der du øver gjennombrudd og oppstigning under kontrollerte forhold. Typisk:
- Kjent isforhold — vurdert av instruktør på forhånd
- Tørr ekstrasekk klar på land
- Varme klær og varm drikke klar
- Erfarne instruktører som veileder hver person
Du går bevisst gjennom isen, øver oppstigning med ispigger, og lærer kroppsfølelsen. Etter 2–3 ganger sitter prosedyren — du har den i muskelminnet, ikke bare i hodet.
Redningskurs er mer omfattende — typisk 1 dag som dekker:
- Selvredning (plumping)
- Kameratredning med kasteline
- Førstehjelp ved hypotermi
- Kommunikasjon i nød
- Forebygging og risikovurdering
Foreningen Turskøyting har holdt redningskurs hver sesong i ca. 15 år. DNT Oslo bygger ut tilbudet fra sesongen 2025/2026 med eget guide-team.
For å finne kurs i ditt område: turskoyting.no eller lokal Facebook-gruppe.
Hypotermi — hva du gjør
Hvis noen utvikler hypotermi etter gjennombrudd:
Tegn på mild hypotermi (kjernetemperatur 35–32 °C):
- Kraftig skjelving
- Kalde hender, fingre, lepper
- Forvirring eller nedsatt dømmekraft
Tegn på alvorlig hypotermi (under 32 °C):
- Skjelving stopper (paradoksalt — kroppen sparer energi)
- Personen blir sløv, snakker uklart
- Mister bevisstheten
Behandling:
- Få personen ut av kald miljø — telt, bygg, kjøretøy med varme.
- Fjern våte klær — varmen i tørt, isolerende stoff er kritisk.
- Legg personen i sovepose eller varme tepper — kroppsvarme overføres bedre med flere lag.
- Varm drikke om mulig — hvis personen kan svelge.
- Ikke gni huden — det kan utløse hjertestans hos alvorlig hypotermisk person.
- Ring 113 for alvorlig hypotermi.
For den som driver turskøyting i avsidesliggende områder: pakk førstehjelpsutstyr som dekker hypotermi-behandling. Ekstra varmeklær, sovepose i sekken (for lengre turer), termos med varm drikke.
Forberedelse — øv før det skjer
Den vanligste forskjellen mellom god og dårlig selvredning er ikke kunnskap — det er øvelse. Folk som har øvd 3–4 ganger på plumpekveld klarer prosedyren med kald-fingre. Folk som bare har lest om det panikker og bruker dobbelt så lang tid.
For å bygge ferdighet:
- Plumpekveld før første sesong — ikke valgfritt
- Repetert plumpekveld hvert 2–3 år — vedlikehold ferdigheten
- Mental gjennomgang — visualiser prosedyren regelmessig
- Kasteline-trening — hjemme i hagen, eller før hver sesong
For grupper: gjør plumpekveld til en sosial begivenhet. Foreningen Turskøyting og lokale grupper arrangerer dette typisk i november–desember før hovedsesongen.
Hva som kan gå galt
Klassiske feil i selvredning:
Glemte ispigger — vanligst. Folk har dem hjemme eller i bilen, men ikke rundt halsen. Uten dem er oppstigning på blank is nær umulig.
Sekken festet feil — uten bryststropp eller hoftebelte glir sekken i vannet. Mister flytehjelp og funksjon.
For mye klær under sekken — gjør at sekken sitter for stramt og kan ikke gi optimal flytehjelp. Lag-på-lag rett under sekken er bedre.
Panikk og hyperventilering — naturlig respons, men kan tøme energi. Pust kontrollert, vit at cold shock går over på 1 minutt.
Forsøk å reise seg for tidlig — fører til at du går gjennom igjen. Skli som en sel et par meter først.
Glemmer klesskift — kommer opp våt, prøver å varme seg uten å skifte. Hypotermi setter inn raskere.
Ingen kasteline — kan ikke gjøre kameratredning. Selv om du går alene bør du ha kasteline for å hjelpe andre.
For den som vil unngå disse feilene: gå plumpekveld minst én gang før første sesong, og repetisjon hvert 2–3 år.
Neste steg
Hvis du driver turskøyting og ikke har gått plumpekveld: meld deg på neste sesongs arrangement gjennom Foreningen Turskøyting eller lokal DNT-gruppe. Det er den enkeltinvesteringen som mest direkte øker sikkerheten din.
Hvis du har gått plumpekveld for flere år siden: gå igjen. Ferdigheter forsvinner uten øvelse.
For grupper: vurder å organisere lokal plumpekveld for nybegynnere. Foreningen Turskøyting har materiell og erfaring med å hjelpe.
For relaterte emner: issikkerhet går gjennom forebygging — å lese is riktig før du går gjennom. Turskøyte-utstyr går gjennom hva du trenger.
Mer om temaet
- Foreningen Turskøyting — kurs og fellesturer
- DNT Oslo og Omegn — turskøyter
- Norsk Friluftsliv — ekspertens tips til trygg turskøyting
- Varsom — Isvarsling og Isskolen
Tekst: Snuitide (2026).