Padlefloat (selvredning ved velt)

En padlefloat er en pose med oppdrift som du fester på det ene åre-bladet etter velt. Med posen montert blir åren en utrigger — du legger den tvers over kajakken bak cockpiten og bruker den som støtte for å klatre opp på dekk. Det er den vanligste selvrednings-metoden i havkajakk når du ikke har en pålitelig roll, og det er en av tingene Norges Padleforbund regner som baseline for havpadling utenfor stille innaskjærs vann.

Hvorfor den er på utstyrslisten

NPFs anbefalinger for havpadling skiller mellom påkrevd og anbefalt utstyr, og padlefloat ligger på lista som anbefalt sikkerhetsutstyr for selvberging på havkajakk. Bakgrunnen er enkel: hvis du padler alene, eller hvis kameratredningen av en eller annen grunn ikke fungerer, er padlefloaten den teknikken som gir deg et fungerende alternativ.

Det betyr ikke at den er det viktigste sikkerhetsutstyret. T-redning med makker er raskere og mer pålitelig, og en god kajakkrolling enda mer. Men padlefloaten er det utstyret som alltid fungerer — uavhengig av om du har øvd rolling den sesongen, og uavhengig av om makkeren din er tilgjengelig.

Hvordan den brukes

Sekvensen for padlefloat-redning er denne:

Du har veltet og er ute av kajakken. Hold åren og kajakken — begge er flyte-elementer.
Snu kajakken rett vei ved å trykke ned den ene siden og dra opp den andre.
Hent padlefloaten fra dekkstrikken eller fra cockpiten der den er festet.
Tre den på det ene åre-bladet og blås den opp (eller fest den hvis den er skum-fyllt).
Legg åren tvers over kajakken bak cockpiten med floaten ute i sjøen som utrigger.
Klatre opp på dekk med føttene i sjøen, mage-ned over dekket, og roter ned i sittebrønnen mens du holder åren stødig.
Pump ut vannet med lensepumpen, spruttrekket på, og du padler videre.

Hele sekvensen tar 2-5 minutter når den sitter. Mer i redning i kajakk.

Oppblåsbar vs skum-fyllt

To grunntyper finnes:

Oppblåsbar er det vanligste valget. En folde-pakke i nylon med ett eller to kammer og en oral ventil. Du blåser den opp etter velt — typisk 8-12 utpust per kammer. Pakker svært lite (knyttet sammen er den på størrelse med en lue), veier 200-400 g. Krever 30-60 sekunder å aktivere fra du har den i hånda. Ulempen er at du må ha pust nok i 8-15 graders vann etter en velt.

Skum-fyllt er en pose med lukket-celle-skum innvendig. Den er klar til bruk umiddelbart — ingen oppblåsing nødvendig — og du fester den bare på bladet og er i gang. Veier 300-500 g, og er mer plasskrevende på dekk. Brukes mest av instruktører og av folk som padler i krevende forhold der hvert sekund teller, eller av padlere som trener mye selvredning og ikke vil oppblåse hver gang.

For dagstur-padlere er oppblåsbar det vanligste valget. Det er den som finnes i klubbenes utleieutstyr, og den som er rimelig nok at de fleste har en hjemme.

Festeprinsipp på åren

Padlefloaten har som regel én eller to remmer eller stropper som strammes rundt åre-bladet. To ting er viktige for at den skal sitte:

Bladets bredde må passe. En åre med veldig store blad kan sprenge en standard padlefloat; en med veldig smale blad gir floaten dårlig grep. De fleste floater er bygget for tur- og havkajakk-blad i 600-700 cm² — som er den vanlige størrelsen.

Stroppen må være lett å feste i kald hud. Plastspenner som krever finmotorikk er problematiske etter velt. De beste padlefloatene har enkle quick-release-spenner eller velcro som funker også med våte hender.

Fest floaten godt nok til at den ikke flyter av når du legger vekt på utriggeren — men ikke så stramt at den punkterer på en skarp åre-kant.

Konkrete merker og pris

Markedet er moderat stort, og produktene er relativt like:

NRS Paddle Float — amerikansk, oppblåsbart toppvalg, to kammer for redundans.
Sea to Summit Solution Paddle Float — godt distribuert i Norge, oppblåsbart.
North Water Paddle Float — kanadisk, både oppblåsbar og skum-variant.
Northwater og Salamander — skum-fylte alternativer for instruktørbruk.

Prisnivå:

400-700 kr for oppblåsbar padlefloat fra etablert merke.
600-1000 kr for skum-fyllt variant.

Det er ikke et utstyrsstykke det er fornuftig å spare på — en padlefloat med svikt-utløsing eller dårlig sømsveising kan svikte i en situasjon der du ikke har et annet alternativ.

Hvorfor ikke valgfritt på havkajakk dagstur

På innaskjærs flatvann uten vind kan du argumentere for at padlefloat er overflødig hvis du er i organisert gruppe med folk som har øvd T-redning. På åpent vann eller eksponert kyst forsvinner det argumentet. Vind kan endre seg, makkeren kan være ute av syne over en bølgekam, og rolling-en din er kanskje ikke der den var i juni. Padlefloaten er det selvstendige alternativet som ikke krever at andre faktorer stemmer.

Det er også den minst dramatiske redningen å øve. Den krever ikke andre folk å øve med, ikke en perfekt skoleringsdag, og ikke et bestemt vær. Du kan øve den alene i en lun bukt en kveld i juni og gå hjem med en fungerende ferdighet.

Vedlikehold

Lite, men noe:

Skyll med ferskvann etter sjøvann. Saltavleiringer i ventilene fører til at de tetter dårlig over tid.
Tørk åpen og innvendig før du pakker. Mugg vokser inni padlefloater som pakkes våte.
Sjekk sømmer, ventil og remmer hver sesong. En oppblåsbar pose som ikke holder pust over en time, skal byttes.
Oppblåste padlefloater kan ta vare på sin form over tid hvis de oppbevares oppblåst hjemme i en garderobe — det stresser sømmen mindre enn å folde og pakke.

Levetiden for en oppblåsbar padlefloat er typisk 5-10 år. Skum-floats holder lenger så lenge skummen ikke tar opp vann.

Neste steg

Redning i kajakk — selve teknikken padlefloaten inngår i, øvet steg for steg.
Lensepumpe — det andre selvrednings-utstyret du trenger, for å tømme cockpiten etter at du er oppe.
Redningsvest — flyteutstyret som holder deg oppe mens du jobber med floaten.
Spruttrekk — tetter cockpiten igjen før du padler videre.
Havkajakk — aktiviteten der padlefloaten hører hjemme.

Mer om temaet

Tekst: Snuitide (2026).