Du kommer til å velte i kajakk. Som regel første gang med vilje, på grunnkurset, en junidag når instruktøren ber deg legge deg over og du gjør det med en blanding av nysgjerrighet og motvilje. Det er ikke så ille som du tenkte. Du henger der et øyeblikk, drar i utløsersnoren på spruttrekket, glir ut, og kommer opp ved siden av kajakken. Så øver dere på å komme opp igjen, og det blir gjentatt mange ganger den dagen — fordi det er teknikken som gjør resten av padlingen grei å holde på med.

Denne artikkelen handler om hva som skjer når du velter, og hvordan de to grunnleggende redningsteknikkene fungerer — egenredning og kameratredning. Den erstatter ikke et grunnkurs. Men den gir deg vokabularet og tankegangen som gjør det enklere å forstå hva instruktøren snakker om, og hva det er verdt å øve på etterpå.

Hva som skjer i kroppen i kaldt vann

I Norge padler vi ofte i vann mellom 6 og 15 grader. Det betyr at kroppen reagerer på en bestemt måte når du havner i det, og det er nyttig å vite om responsen før du møter den.

De første sekundene trekker du ufrivillig inn pusten — en gisp-respons. Det er normalt. Hvis hodet er under vann i det øyeblikket, kan du svelge litt vann; derfor er det greit å lukke munnen idet du går rundt. Etter gisp-en kommer noen sekunder med rask, hakkete pust. Dette går over i løpet av ett til tre minutter, og deretter puster du normalt igjen.

De neste minuttene kjenner du kulda i hender og ansikt. Finmotorikken blir dårligere etter hvert, og det er derfor du øver redningen før du faktisk trenger den — det er enklere når kroppen fortsatt gjør det den pleier. I praksis har de fleste 10–20 minutter med rimelig god funksjon i åtte-graders vann, mer hvis du har klær for det.

Etter en god halvtime begynner kjernetemperaturen å falle. Det er hypotermi-fasen, og den krever som regel ekstern hjelp. Men det er sjelden den fasen folk havner i når de padler organisert med makker — du kommer opp i kajakken lenge før det.

Forebygging — så det sjelden blir aktuelt

Velt skjer sjelden uten varsel. Tre ferdigheter gjør at de fleste situasjoner som kunne endt i velt, ikke gjør det:

Brace er åren brukt som støtte mot vannet. Lavt brace med åre-bladet flatt mot overflaten, høyt brace når du trenger mer kraft. Begge er bevegelser kroppen lærer å gjøre uten å tenke etter en sesong eller to med øving.

Edging er å vippe kajakken bevisst mens du holder kroppen oppreist. Det høres motintuitivt ut, men en kajakk på edge ligger ofte mer stabilt i bølger og under svinger enn en flat kajakk gjør. Det åpner også for skarpere svinger.

Lese forholdene er den ferdigheten som hindrer at du havner i situasjoner som krever brace i utgangspunktet.

Disse teknikkene læres på Teknikkurs etter Grunnkurs Hav. Du kan finne ut av dem på egen hånd over flere sesonger, men du får dem mye raskere med en god instruktør på et par dager.

Egenredning

Hvis du har veltet og er ute av kajakken, er rekkefølgen denne: hold åren, hold kajakken, pust rolig, vurder. Åren og kajakken er begge flytende — de er ikke ting du leter etter, de er ting du holder fast i. Pusten er kanskje litt rask de første sekundene; den ordner seg.

Så velger du redningsmetode. Det er to du bruker mest:

Kajakkrolling (eskimo roll)

Den enkleste redningen er den der du aldri kommer ut av kajakken — du roller deg opp igjen mens du fortsatt sitter i den. Rolling er rask, lite slitsom, og bevarer varme fordi mesteparten av kroppen aldri forlater kajakken. Den krever litt øving før den sitter i alle situasjoner — de fleste bruker en sesong eller to på å bygge en pålitelig roll.

Rolling er ikke noe krav for å padle. Men hvis du planlegger å padle i åpent vann eller eksponert kyst, er det den mest effektive enkeltinvesteringen du gjør i å bli en trygg padler.

Cowboy-redning og paddle-float-redning

Hvis du er ute av kajakken og må komme opp igjen alene, finnes det to vanlige teknikker:

Cowboy-redning (også kalt sit-back-redning): Du svømmer til kajakken, snur den rett, og krabber opp på dekk akterfra som om du satt opp på en hest. Når du er i sittebrønnen, balanserer du deg og pumper ut vann.

Paddle-float-redning: Du fester en oppblåsbar pose på det ene åre-bladet, legger åren tvers over kajakken som en utrigger, og bruker den støtten til å klatre opp på dekk. Tregere enn cowboy, men mer pålitelig i bølger.

Begge teknikkene øves på grunnkurset og siden i klubb eller med makker. Det er enklere enn det høres ut når du leser om det — og du har sjelden behov for å gjøre dem alene, fordi du som regel padler med folk.

Kameratredning — T-redning

T-redning er den standard kameratredningen i norsk padling. Det er teknikken du lærer på NPF Grunnkurs Hav, og det er den dere øver sammen — både rollene som svømmer og som hjelper.

Slik foregår T-redning steg for steg:

Steg 1 — svømmeren samler. Den veltede holder kajakken (gjerne i baugen) og åren. Roper “her” hvis hjelperen ikke ser med en gang.

Steg 2 — hjelperen kommer inn vinkelrett. Hjelperen padler bort til siden av den veltede kajakken og griper baugen.

Steg 3 — løft og tøm. Hjelperen drar den veltede kajakken opp over sin egen, fortsatt opp ned, slik at lengden ligger tvers over hjelperens dekk. Vannet renner ut. Når kajakken er tom, snur hjelperen den rett vei og legger den i vannet ved siden av sin egen.

Steg 4 — svømmeren kommer opp. Svømmeren posisjonerer seg mellom de to kajakkene. Hjelperen holder den nå-tomme kajakken stabilt med begge hender. Svømmeren sparker opp i en horisontal posisjon, drar seg over dekk mage-ned, og roterer ned i sittebrønnen.

Steg 5 — gjør klart. Spruttrekket på, sjekk at alt er greit, vurder om dere fortsetter eller gjør noe annet.

Mellom to padlere som har øvd det, tar hele prosessen 30 til 90 sekunder. Det er en av grunnene til at dere øver sammen jevnlig — ikke så mye for det dramatiske scenarioet, men fordi det skal være en kjapp og udramatisk hendelse når det først skjer.

Hvis du må klare deg lenger på vannet

Av og til går ikke redningen som planlagt — bølgene er for store, dere har ikke fått øvd nok sammen, eller du padler alene en dag det ikke burde vært. Da gjelder noen enkle prinsipper:

Hold sammen med kajakken og åren. Begge er flytehjelpemidler og synlige fra avstand. En person med kajakk er enklere å finne enn en person uten.

Signaliser. Fløyte er standard utstyr på vesten — bruk den. Vinking, lys, VHF-radio på kanal 16 hvis du har det, mobil i vanntett pose hvis det er signal.

Hvis du må svømme i land, spar krefter. Bruk kajakken som flyt og dra den med. Hold pusten over vann, beveg deg jevnt, prioriter varme over fart.

Hvis du padler med makker som har taueline, er det situasjonen den er bygget for. Tauelinen festes til kajakken og makkeren padler deg inn til land. Mer om hva taueline er, og hvordan den skiller seg fra kasteline (som er elv-utstyr), i kasteline og taueline.

Disse situasjonene er sjeldne for folk som padler organisert. Den vanligste grunnen til at de oppstår, er at noen har padlet utenfor kompetansenivået sitt — som ofte handler mer om å snu i tide enn om redningsteknikk.

Hvordan øving faktisk ser ut

Folk som driver med padling jevnlig, øver redninger uten at det er en stor sak. Det skjer ofte slik:

På sommerkursene velter alle med vilje, gjentatte ganger, og T-redning øves til den sitter. Kvelden etter er det gjerne litt røffe historier i baren om hvem som tok lengst tid på første forsøk. Det er en grunnstemning av lett selvironi rundt det — ikke fordi velt er noe å bagatellisere, men fordi seriøsitet og humor ikke utelukker hverandre.

I klubb-padling er det vanlig at noen foreslår “skal vi øve T-en raskt før vi padler ut?” en lun kveld i juni. Folk gjør det fordi det er greit, og fordi det holder ferdigheten ved like. På rollings-kurs i innendørsbasseng om vinteren samles folk for å øve i vann som er behagelig, og det er stort sett en hyggelig kveld med mye latter og drypping.

Tre ting holder ferdigheten levende:

Velt med vilje hver sesong. Tidlig i sesongen, gjerne med makker, på et trygt sted. Ikke for å bevise noe — bare for å bekrefte at det fortsatt sitter.

Padle med folk som driver med dette regelmessig. Det er sosial smitte, og det er mer effektivt enn beste vilje alene.

Ta teknikkurs eller rollings-kurs etter grunnkurset. Etter en sesong eller to har du erfaring nok til å lære nye ting med dybde. Pålitelig roll, brace under bølger, redning i krevende forhold — alt dette gir mer mening etter at du har padlet en del.

Det dypere poenget

Redning i kajakk er det tydeligste eksemplet på et grunnprinsipp i friluftsliv: kunnskap framfor utstyr. Tørrdrakten holder deg varm. Redningsvesten holder deg flytende. Begge er viktige. Men det er teknikken som faktisk får deg opp i kajakken igjen, og det er forholdsvurderingen som gjør at du sjelden trenger redningen i det hele tatt.

Den progresjonen — fra utstyr som demper konsekvensen, via teknikk som løser situasjonen, til vurdering som unngår den — er det som gjør at padling ender opp som en rolig aktivitet selv på vann som ser store ut.

Neste steg

Hvis du ikke har Grunnkurs Hav, er det stedet å begynne. T-redning og brace er kropps-ferdigheter, ikke ting du leser deg til.

Hvis du har grunnkurset, er Teknikkurs Hav et naturlig neste steg — der bygges brace, edging og redning under bølger inn.

For å forstå hva forholdene gjør med risikobildet, må du lære å lese vind, bølger og strøm — og kunne respondere på kaldt vann og hypotermi. Det generelle vurderingskunnskapet — når du snur, når forholdene har endret seg, når gruppen ikke er i form — er ikke padling-spesifikt.

Redning i kajakk