Packraft | Snuitide

Packraft er en oppblåsbar kajakk som veier to til fem kilo og pakker ned i en ryggsekk. Det er ikke det samme som en flåte og ikke det samme som en oppblåsbar kajakk — det er en egen båttype med egen byggemåte og en helt egen type tur. Du går over fjellet eller vidda, kommer ned til en elv eller fjord, blåser opp packraften, og padler ut. Eller motsatt — du padler inn et stykke, går videre der vannet slutter, og kommer ut et annet sted.

Det er kombinasjons-tur som er packraftens egentlige mening. Padling alene blir det også, men det er overgangen mellom land og vann — og friheten til å koble dem sammen — som har gjort packraft til den raskest voksende padle-disiplinen i Norge de siste ti årene.

Hvor packraft kommer fra

Den moderne packraften ble til i Alaska. Thor Tingey skulle traversere Alaska Range sammen med fire studievenner sommeren 1998, en idé inspirert av Roman Dial — en professor i Anchorage som hadde drevet med liknende turer i en utgått modell ved navn Sherpa. Thor brukte selv en Sevylor Trail Boat. Begge var dårlig egnet — verken sterke nok eller elv-vennlige nok for det Alaska kan by på.

Da han kom hjem, ba han mora si om å bygge ham en ny en. Sheri Tingey hadde grunnlagt et lite skiklær-firma — Design by Sheri — i Jackson, Wyoming på 1970-tallet, og hadde tiår med erfaring i sying av tekniske plagg. Hun mikset den erfaringen med Thors ideer, og bygde “White Boat” — en oppblåsbar farkost i hvit nylon med uretan-belegg, 30 cm tubes og oppovervendt baug, sammenføyd med varmluftspistol og Aquaseal. Året var 2000, hun var midt i femtiårene, og firmaet hun og sønnen grunnla samme år — Alpacka Raft — er fortsatt den dominerende produsenten av packrafts i verden. Sheri Tingey leder fortsatt designet i 2025, 79 år gammel, fra fabrikken deres i Mancos, Colorado.

I dag finnes packrafts også fra andre produsenter — Kokopelli, Anfibio og MRS — pluss Kipara, en norsk produsent som lager packrafts i samarbeid med Lars Monsen. Alpacka definerte sjangeren, og en stor del av norske packrafts kommer fortsatt derfra, men markedet har bredere utvalg enn det hadde for ti år siden.

Konstruksjon

En packraft er bygget rundt to oppblåste luftrør (tubes) som danner rammen og bærer vekta. Bunnen er forsterket nylon eller polyurethan-belagt stoff. Over ligger gjerne et dekk med spruttrekk — typisk lukket med en TiZip vanntett glidelås, en innovasjon Sheri Tingey introduserte med “Cargo Fly”-systemet i 2011. Cargo Fly lot padlerne pakke utstyr inni selve tubene, noe som senker tyngdepunktet og frigjør plass på dekk.

De minste packraftene er lette versjoner uten dekk, beregnet på rolige vann og kortere kryssinger — de veier rundt to kilo. Standard tur-modeller med dekk ligger på tre til fire kilo. De største og mest robuste modellene — beregnet på elv og lengre ekspedisjoner — kan være opptil fem kilo. Du padler dem med en sammenleggbar åre i fire deler, som regel også på rundt 800 gram.

Luftrørene gjør packraften usedvanlig robust. Du kan padle over grunner, dunke borti steiner, og dra båten over korte landpassasjer uten at det er noe drama. Det er ikke en kajakk som skal beskyttes, det er et transportmiddel som tåler bruk.

Norsk packraft-miljø

Packraft kom til Norge rundt 2010 og fant fotfeste i klatremiljøer og blant turfolk som likte lange traverser. Veksten har vært jevn snarere enn eksplosiv, men de siste fem-ti årene har miljøet bygget seg ut betydelig.

Packraft Norge fungerer både som leverandør og som samlende kanal — de importerer båter, arrangerer turer og driver den norskspråklige nettsiden. Mad Goats i Sjoa-området tilbyr kurs og guidede turer både for nybegynnere og for dem som vil padle elv. Padlespesialisten og en håndfull andre forhandlere selger båter og utstyr. Norrøna Hvitserk arrangerer en klassisk guidet ekspedisjon fra Hardangervidda til Numedalslågen.

Facebook-gruppene “Packrafting i Norge” og “Packrafting in Norway” er de mest aktive samlingsstedene for entusiaster — det er der folk avtaler turer, deler erfaringer og spør om utstyr.

Norges Padleforbund anerkjente packraft som egen disiplin under Våttkort-systemet, og det finnes nå formell kursprogresjon spesifikt for packraft. Det betyr at miljøet har gått fra “selv-organisert hobby” til “etablert padle-disiplin” — en overgang som gir både legitimitet og en tydeligere vei inn for nye padlere.

Hvor folk padler packraft i Norge

Norsk packraft-geografi følger en logikk: der hvor land og vann veksler tett, og der hvor du kan kombinere fottur eller skitur med padling.

Hardangervidda til Numedalslågen er kanskje den klassiske norske packraft-traversen. Du går eller sykler over vidda fra vestsida, kommer ned til Numedalslågens øvre deler, og padler ned dalen. Norrøna Hvitserk arrangerer dette som guidet tur, og mange gjør den på egen hånd over fem til åtte dager.

Kvenna-vassdraget på østre del av Hardangervidda er en kortere variant. Det er filmet for dokumentar, og rundtur-varianter på 60–70 kilometer fra Trondsbu er etablerte ruter.

Sjoa-området er det norske senteret for elv-packraft. Sjoa er en av Norges klassiske padleelver, og packraft-folk padler både rolige og krevende strekninger der. Mad Goats baserer mye av kursvirksomheten sin her.

Lyngen og Lofoten er blitt internasjonalt anerkjent som packraft-destinasjoner. Du kan gå alpine fjell og padle havet samme dag — en kombinasjon av terreng og vann som ikke finnes mange steder i verden.

Reinheimen, Jotunheimen og Femundsmarka har innsjøsystemer der packraft åpner ruter som fottur alene ikke når. Femundsmarka er klassisk kano-terreng, men packraft fungerer også der — særlig for soloturer der man vil ha noe lett å bære.

Kompetanse — Våttkort Packraft

Helt frem til de siste årene fantes det ikke formell kursprogresjon for packraft i Norge. Det meste av læringen skjedde gjennom mentor-mentee-relasjoner og uformelle turer med erfarne folk. Det fungerte, men det var også en sårbar struktur — det var ulike standarder, ulik kompetanse, og ingen felles referanse.

NPF har nå etablert packraft som egen gren under Våttkort-systemet, parallelt til Hav, Elv og Kano. Strukturen følger samme mønster som elv- og kano-løpene:

Grunnkurs Packraft (ca. 16 timer over to dager)
Sikkerhetskurs Packraft
Teknikkurs Packraft — etter dette kan du padle elv opp til klasse III
Aktivitetslederkurs — for de som vil lede andre

Heidi Grimnes og Fredrik Feyling driver Aktivitetsleder-kurset i regi av NPF. Grunnkurs arrangeres av flere tilbydere — Mad Goats, Packraft Norge, og en håndfull klubber rundt om i landet.

Sikkerhetsbildet

Packraft har en risikoprofil som skiller seg fra de andre padle-disiplinene på én viktig måte: du er gjerne langt unna hjelp. En klassisk packraft-tur tar deg dypt inn i fjell- eller viddeterreng, ofte i små grupper eller alene, gjerne der mobildekning er sporadisk og ekstern hjelp tar timer eller dager. Det betyr at både teknisk dyktighet og vurderingsevne må være på plass før du starter.

De grunnleggende sikkerhetsprinsippene er likevel de samme som for andre padle-former: redningsvest er obligatorisk, klesvalg matcher vanntemperaturen, og du må kunne håndtere en velt. Mer i redning i kajakk og kaldt vann og hypotermi — packraft-spesifikke egenredningsteknikker bygger på det samme grunnlaget, men er enklere fordi båten er mer stabil og enklere å komme tilbake i.

På elv er det andre risiki som dominerer — strøm, undervannssperrer, hindringer. Det er en av grunnene til at egne kurs er anbefalt før du padler stryk på packraft, selv om båten er mer tilgivende enn en lukket elvekajakk.

For kombinasjons-turen — der mye av tiden faktisk er brukt på land — gjelder også å snu i tide og generelle prinsipper for turplanlegging. Packraft-turen er aldri bare padling; den er like mye fottur eller skitur, og du planlegger og vurderer som du ville gjort på en lengre traverse.

Sesong

Packraft-sesongen i Norge er kortere enn den rene padlesesongen, fordi mye av terrenget krever at innlandsisen er gått og at fjellpassene er tilgjengelige.

I sør og lavlandet kan du packrafte fra mai til oktober i prinsippet, men de fleste tur-aktive månedene er juli, august og september. Da er innlandsisen helt borte, fjellpassene åpne, og dagene fortsatt lange nok.

I nord — Lyngen, Lofoten, Finnmark — starter sesongen senere, gjerne juni eller juli, og kan strekke seg inn i september.

For elv-packraft styres sesongen av vassføring. Snøsmelting tidlig sommer gir høy vannstand og ofte kraftigere stryk; senere sommer og høst gir lavere vassføring og roligere padling.

Vinter-packraft eksisterer i nisjer — særlig blant folk som kombinerer skitur med padling i åpne fjordarmer eller frostfrie elver. Det er ikke et bredt fenomen, men det er der.

Hvorfor packraft åpner noe nytt

Det som gjør packraft interessant er ikke padlingen i seg selv — den er enklere enn både havkajakk og elvekajakk. Det som er nytt, er at du kan koble landskaper og bevegelsesformer som tidligere var atskilte.

Du kan gå inn til fjell og padle ut. Du kan kombinere den beste gåturen med det beste padlevannet, i stedet for å velge. Du kan krysse en innsjø som ellers ville krevd en stor omvei. Du kan sykle med packraften i sekken og padle der sykkelen ikke kommer videre.

Det gjør at packraft tilhører like mye fjell- og turfolk-miljøet som padlemiljøet. De som klatrer, går på ski, eller er turfolk først og padlere etterpå, er ofte de som tar packraft til seg raskest. For dem er packraften et ekstra redskap i sekken, ikke en separat aktivitet.

Neste steg

Hvis du er interessert: gå på en intro-tur med Mad Goats eller Packraft Norge, eller bli med i Facebook-gruppene og se etter åpne turer. Det er en relativt liten og velvillig miljø, og folk er gjerne åpne for å ta med nye.

Hvis du vil lære systematisk: ta Grunnkurs Packraft gjennom NPF-tilknyttet aktør. Mer om strukturen i våttkort-systemet.

Hvis du allerede padler annet og vil utvide repertoaret: packraft krever sin egen progresjon, men mye av kunnskapen om vurdering, kaldt vann og redning overføres fra havkajakk eller elvekajakk. Forskjellen ligger mest i kombinasjons-tur-tankegangen — at du må planlegge land og vann sammen.

Generelle vurderinger som gjelder all padling — forholdene, risikobildet, når du skal snu — finnes i lese vind, bølger og strøm og å snu i tide.

Mer om temaet

Tekst: Snuitide (2026).