Utstyr

Kompass

Plate-kompass på turkart.

Plate-kompass med roterende rose er standarden for tur i Norge. Misvisning, modeller, og hvorfor du skal øve på bruken hjemme før du trenger den i tåka.

Kompasset er det enkleste, mest pålitelige navigasjons­verktøyet vi har — ingen batterier, ingen dekning, ingen oppdateringer. Et godt kompass varer 30+ år. Et dårlig kompass går i stykker etter første sesong eller viser feil retning.

For bruk av kompass — tatre­ring av kurs, posisjonsbestemmelse, fjelltur i tåke — se orientering. Denne artikkelen handler om utstyret.

Plate-kompass — standardmodellen

Et plate-kompass består av en gjennomsiktig plate, en roterende kompass-rose med gradert ring (0–360°), og en magnet­nål. Klassisk eksempel: Silva Expedition 4 eller Suunto MC-2. Pris: 350–800 kr.

De viktigste delene:

  • Plata — gjennomsiktig, med pilen “marsj-retning” og linjer for kart­arbeid
  • Rosen — gradert ring som du roterer for å sette en kurs
  • Nåla — flyter i væske (typisk olje) for stabil hvile, rød ende peker mot magnetisk nord
  • Lupe (på noen modeller) — for kart-detaljer
  • Snor — for henging rundt halsen

For norsk tur­bruk er plate-kompass uten unntak det riktige valget. Andre former (kort-kompass, klokke-kompass, mobil-kompass) er ikke presise nok eller pålitelige nok for ekte tur­navigering.

Misvisning — kompass vs kart

Magnetisk nord (det kompasset peker mot) og geografisk nord (det kart-rutenettet peker mot) er ikke samme punkt. Forskjellen er misvisningen — i Norge varierer den fra ~3° i Sør-Norge til ~10° i Finn­mark, og endrer seg over tid (~0,1° per år).

For nøyaktig kart-arbeid må du justere for misvisning. Mange moderne plate-kompass har en deklinerings­justering (en liten skrue som lar deg sette inn lokal misvisning permanent), slik at du slipper å regne om hver gang.

Sjekk lokal misvisning på Kartverket eller på det kart du bruker — det står typisk i kart-rammen.

Praktiske detaljer

Snor med strekk sitter rundt halsen og lar kompasset henge utenfor jakken når du ikke bruker det.

Termometer er innebygd på noen modeller — nyttig for å sjekke om du er over eller under frysepunktet.

Lupe er nyttig på 1:50 000-kart hvor sti­tegn og terrengs­detaljer er små.

Lyssensitiv eller fluo­res­erende rose lar deg lese kompasset i halvmørke (skumring, snøhule).

Klinometer (for å måle hellings­vinkel) er innebygd på enkelte modeller — nyttig for vurdering av skred-helling.

Ikke bruk kompass nær metall

Magnetiske gjenstander forstyrrer kompasset. Hold avstand fra:

  • Mobiltelefon (særlig kameraet med magnet i lokket)
  • Bilbatteri
  • Smykker og belter med metall
  • Stål-spader
  • Karabin-kroker og andre klatre­utstyr i metall

Stein­er kan i sjeldne tilfeller (jernholdige bergarter, magnetitt-leir) forstyrre kompasset over korte distanser. Hvis kompasset oppfører seg uventet, gå 50 m og test igjen.

Modeller

Silva (svensk) — referanse­merket. Expedition-serien (Expedition 4, Ranger, Nor) er for tur. Sirkelen er av høy kvalitet og rosen er presis.

Suunto (finsk) — MC-2 og A-30 er klassiske, godt finsk utstyr.

Recta (sveitsisk) — DT-modellene er presise og holdbare. Ofte foretrukket av profesjonelle navigatører.

For norsk start: Silva Expedition 4 (med deklinerings­justering) er det vanligste valget.

Vedlikehold

Sjekk at nåla flyter fritt — hvis den klistrer eller henger, sjekk om det er en boble i væsken. Små bobler er normalt; store bobler indikerer at kompasset må byttes.

Hold tørt — vann i mekanismen kan forstyrre rosen. Tørk etter våte turer.

Ikke kok det — varme over 60 °C kan ødelegge væsken eller plasten.

Ikke bær det sammen med magnetiske gjenstander over lang tid — det kan av­magnetisere nåla.

Kart → · Kartmappe → · Orientering — kategorien →

Tekst: Snuitide (2026), basert på dokumentasjon fra Silva, Suunto og Kartverket.