Utstyr
Turstaver
Når staver hjelper og når de er i veien, foldbar vs teleskop, materialvalg, og hvorfor lengden bør justeres etter terreng — ikke etter hva produsenten skriver.
Staver til fottur (også kalt trekking poles eller bare gåstaver) avlaster knær og legger i bratte nedstigninger, gir ekstra balanse i ulendt terreng, og kan brukes til alt fra å måle vanndybde i bekk til å sette opp tarp. De er ikke nødvendige for vanlig stitur — men nyttige for langtur, bratt terreng, og for de som har plager i knær eller anker.
Når staver faktisk hjelper
Forskning fra blant annet Journal of Sports Medicine og NIH viser at staver kan redusere belastningen på kneledd med 12–25 % i bratte nedstigninger. Effekten er størst når du:
- Bærer tung sekk (15+ kg)
- Går i bratt terreng over lang tid
- Har eksisterende kne- eller hofteplager
- Beveger deg på ujevnt underlag (rullesteiner, røtter, snø)
Effekten er minst når du:
- Går på flat sti
- Bærer lite (dagstur)
- Beveger deg over hindringer (steingjerder, rasjonell klatring)
På flat fjellsti er staver først og fremst en marsj-rytmeholder. På jevn sti i lavlandet er de ofte mer i veien enn nyttige.
Konstruksjon — to hovedtyper
Teleskopstaver (3 seksjoner som glir inn i hverandre, låses med ekstrenklemme eller skrue) er det vanligste. Justerbar lengde, robust, pakker seg ned til ~60 cm. Fungerer for de fleste turer. Klassiske produsenter: Black Diamond, Leki, Helinox.
Foldbare staver (3 seksjoner med snor inni, snappes sammen som teltstenger) pakker seg ned mindre (~35 cm) og er lettere — men har gjerne fast lengde eller bare små justeringsmuligheter. Best for løpebruk eller fastlengde-bruk. Black Diamond Distance-serien er klassisk her.
For vanlig norsk turbruk er teleskopstaver med ekstrenklemme det robuste valget. Skrue-låsing er lett påvirket av sand og vann, og kan glippe under belastning. Ekstrenklemme er mer pålitelig over tid.
Materialer
Aluminium (typisk 7075-aluminium) er det vanligste. Lett, holdbart, bøyer seg ved kraftig støt heller enn å brekke. 200–300 gram per stav. Pris: 600–1 500 kr per par.
Karbonfiber er lettere (150–220 g per stav) og mer dempende, men brekker oftere bråkt under sideveis belastning. Best for løp eller for de som prioriterer minst vekt. Pris: 1 200–2 500 kr per par.
For turbruk er aluminium det trygge valget — det tåler å bli kilt fast i en steinsprekk og bøyd litt uten å miste funksjonen. Karbon i samme situasjon kan klikke i to.
Lengde
Tommelfingerregel: når du står med staven plantet rett ned, skal albuen din danne en 90-graders vinkel. På flat mark er dette utgangspunktet.
I terreng justerer du:
- Bratt nedstigning — forleng staven 5–10 cm slik at du ikke må bøye deg fram for å nå ned
- Bratt oppstigning — forkort 5–10 cm slik at staven tar støtet mens skuldrene er løftet
- Tverrtravers — stav på oversiden kortere, stav på undersiden lengre
Vane: lær deg å justere lengden mens du går. På lang tur sparer det betydelig knebelastning.
Trinser, spisser og remmer
Spissen er typisk i wolfram-karbid — slitsterk, fester godt på stein. Beskyttelseshetter (gummi-hetter) brukes på asfalt og i hytterom for å spare gulvet og redusere klikking.
Trinsen (ringen ovenfor spissen) hindrer staven i å synke gjennom myk overflate. Sommer-trinse er liten — for sti og vanlig terreng. Vinter-trinse er stor — for snø. Sommer-trinse er ofte permanent påsatt; vinter-trinse byttes på ved behov.
Håndremmen er ofte misforstått: den skal støtte håndleddet, ikke holde staven. Riktig bruk er å føre hånden opp gjennom remmen fra undersiden, slik at remmen tar belastningen mens fingrene bare gripper løst rundt grepet. Da kan du gå med løsere grep og spare håndmuskler over tid.
Vedlikehold
Etter våte turer: skill seksjonene fra hverandre, la dem tørke åpne i 24 timer. Salt og sand i mekanismen er hovedårsaken til at staver glipper. Skyll i ferskvann etter sjø-eksponering.
Bytt slitt håndrem og slitt spiss når det er nødvendig — begge deler er rimelige reservedeler hos klassiske produsenter. Ikke kast hele staven for én slitt komponent.
Tekst: Snuitide (2026).