Turplanlegging

Rutevalg og SARTTO

Kart over terrenget rundt Ingemannhytta i Vesterålen

Tidsberegning, ledelinjer, oppfangspunkter og SARTTO/ARTOT-metoden for systematisk rutevalg og turplanlegging i fjellet.

  • Innholdsliste

Tidsberegning

  • Vanlig gangtid er 3,5 km i timen på sti i fjellet, med 10 kg sekk på ryggen.
  • I bratte bakker (med sekk) bruker du ca 15 minutter ekstra pr 100 meter stigning.
  • Legg til 1 time pause pr 5 timer tur – for voksne.
  • Større grupper bruker også lenger tid, da det blir flere småpauser. Regn minst 0,5 km/t reduksjon i fart.

(Maske, 2013)

Rutevalg

Studer kartet nøye, og få et overblikk over området du skal ferdes. Fjellkartene er grove og små detaljer på kartet kan være store og ha stor betydning i virkeligheten. Se på landskapsformene; er det store vide daler, eller er terrenget småkupert? Må elver og vann krysses? Hvor skal du til og fra? Går ruten din på tvers av eller langs av markerte terrengformasjoner? Er det mange tekniske installasjoner i området? Er det spesielle landemerker, markerte høydedrag eller fjelltopper som hjelper deg med å vite hvor du er? Alt dette gir deg et grunnlag til å kunne sette deg ned og detaljplanlegge ruten du vil velge fra et punkt til et annet.

Ledelinjer

Kart over terrenget rundt Ingemannhytta i Vesterålen. Kartgrunnlag: Norgeskart.no

Ved å følge ledelinjer i terrenget blir orienteringen enklere og sikrere. Det vil si landskapselementer som går i samme retning som du har tenkt deg. Sti, skogsvei, elver og vann er eksempler på gode ledelinjer. Større ledelinjer er små dalfører eller fjellrygger. På kartet vises tydelig hvordan stiene rundt Ingemannhytta er lagt i dalsøkkene og opp små skar. Ved å planlegge ruten slik at man følger langsgående ledelinjer slipper du å stadig møte på tversgående dalfører og rygger som kan virke forvirrende på retnings- og orienteringssansen.

Mellompunkter/oppfangspunkter

Bilde 2: Norgeskart.no

Ved å dele inn ruten i etapper, får du bekreftet at du følger det veivalget du har planlagt, og oppdager raskere om du er på vei bort fra den planlagte ruta. Finn mellompunkter som karakteristiske terrengformasjoner eller tekniske installasjoner som gir deg gode indikasjoner om at du er på rett vei. I dårlig sikt og i uoversiktlig terreng er det lurt å ha mange mellompunkter og forsikre seg om at man er på rett vei før man fortsetter. Eksempler på mellompunkter kan være elvefar, hytter, høyspentledninger, vann eller bratte fjellsider.

På kartet til venstre er det mange gode oppfangspunkter. På stien mellom Navarsete og Fivla følges elva til enden av dalen og så bratt oppover et skar. I toppen av skardet skal østsiden av Heggedalsvannet følges, før ny stigning langs en bekk opp et skar, til det flater ut på toppen.

Tenk gjennom ruten

Når du har bestemt deg for ruten du vil følge, bør du også tenke gjennom:

  • Må du vade i elver i løpet av turen? Er broene i området lagt ut? Eller er det tatt inn for vinteren?
  • Finnes det muligheter for å legge om turen? Hvor kan man søke hjelp og hvordan kan man komme seg ned til sivilisasjonen ved sykdom, skade eller sviktende form hos deltakere? Hvor er det mobildekning?
  • Hvor lang tid må man regne på de ulike etappene?
    • På sommerstid er det en del værforhold som kan ha innvirkning på fremkommeligheten: Er det mye snø igjen fra vinteren? Er det fare for nysnø? Har det regnet i det siste, er det store elver?
    • På vinterstid er det andre ting man må tenke på: har det vært store temperatursvingninger i det siste? Har det vært store snøfall i området? Hva er fremherskende vindretning (den vanligste vindretningen) og hvordan har snøen fonnet seg? Dette på virker skredfaren. Finnes det regulerte vann med usikker is eller overvann i området(ta kontakt med det lokale kraftselskapet hvis du er usikker)?

Revisjon av kart

Et kart stemmer ikke alltid. Et kart er et bilde av terrenget den dagen det ble laget. Det kan gå lang tid mellom hver gang Statens Kartverk reviderer sine kart, og mye kan ha endret seg hvis kartet er gammelt. Kartene har alltid påskrevet fra hvilket år det er laget. På norgeskart.no vil du alltid finne de mest oppdaterte kartene.

Mulige endringer det kan være lurt å være oppmerksom på:

  • Nye tekniske installasjoner (veier, kraftlinjer, demninger, hytter) kan ha kommet til eller ha blitt fjernet.
  • Omlagte rutetraséer som følge av for eksempel villreintrekk.
  • Nye/endrede verneområder.

Endringer av vesentlig art vil du som regel få opplysninger om hos Statens kartverk eller hos den lokale turistforeningen. Sjekk gjerne kartet på nett og se om detaljer fra papirkartet stemmer med kartinformasjonen på nett.

Sikkerhet

Det er viktig å tenke på sikkerhet i planleggingen. Husk å gjøre en risikovurdering og lage plan b.

Risikovurdering: Turplan og risikovurdering Om vinteren er det viktig å sjekke skredvarsel om man skal ferdes i skredterreng.

Les mer om snøskred: Snøskred

SARTTO/ARTOT

Det kan være nyttig å sette opp en SARTTO, eller ARTOT som de bruker i militæret. Hensikten med å skrive ned alle “leggene” du skal gå, er for å lettere kunne finne frem hvis det blir tåke og dårlig vær. Tegn også inn ruta på kartet.

SARTTO

S - Stedsbeskrivelse med kartreferanse

A - Avstand

R - Retning (kompasskurs)

T - Terreng

T - Tid

O - Oppfang

ARTOT

A - Avstand

R - Retning (kompasskurs)

T - tid

O - Oppfang

T - Terreng

  • Stedsbeskrivelse med fullstendig kartreferanse

    Ved en redningsaksjon vil du ha flere punkter underveis på ruta hvor du har tatt ut kartreferanse. Kartreferansene gjør det lettere å finne ut hvor man er på kartet.

    Mer om kartreferanse: Kartreferanse – for å fortelle hvor du er

  • Avstand

    Det er viktig å ha kontroll over hvor langt man skal gå til neste punkt.

  • Retning

    Den nøyaktige kursen korrigert for misvisning legges inn for hver distanse. Sjekk at kursen stemmer med himmelretningen du skal gå. Slik tar du ut kompasskurs.

  • Terreng

    I dårlig sikt er det viktig å vite hvordan terrenget er frem til neste punkt. Går det opp, ned eller skrår det til siden. Dette kan være vanskelig å lese ut i fra kartet i stiv kuling, men det er svært enkelt innendørs før turen (Unger, 2010).

  • Tid

    Avhengig av type tur og hva man har å dra på, kan man beregne tiden for hver etappe. Vanlig gangtid er ca 3,5 kilometer i timen med lett oppakning (Maske, 2013). Er sekken tung senkes farten til 2,5 kilometer i timen. Legg til ca 15 minutter ekstra per 100 meter stigning. Antall deltagere og fysisk form påvirker tidsbruken. Husk at pauser kommer utenom.

  • Oppfang

    For hvert punkt man plukker ut er det viktig å finne et langsgående landemerke som man må krysse om man skulle gå forbi punktet. Det kan være lurt å skrive ned avstanden til dette oppfanget for hver (del)etappe (Unger, 2010).

    Etter å ha laget en SARTTO for den aktuelle ruten kan man legge inn rutekoordinatene for hvert punkt på en GPS-mottaker. Da vil man være godt forberedt for turen.

Eksempel på SARTTO

Eksempelet er en skitur fra Korlevoll, nær Røldal, til Kyrkjenuten. Dette er en svært lang tur med mye stigning. Totalt er det over 26 kilometer tur-retur. På grunn av turens lengde bør den tas på våren, når det er er lyst også på kvelden.

I planleggingen av ruta er det tatt hensyn til terrenget, skredfare og ledelinjer. Første kurs er ganske lang, noe som øker sannsynligheten for feilnavigering. Det er viktig å følge med på terrenget, for å være sikker på at man er på rett sted. Et godt holdepunkt er elva som skal krysses. Krysser man for langt nord vil det være veldig bratt oppstigning etter elva. Videre på neste kurs vil fjellryggen i øst være et godt oppfang, men også utløpssone for skred. Derfor er kursen lagt vest for elva.

Området er småkupert med en del bekkejuv. Disse er gode ledelinjer, men også terrengfeller. Tredje kurs er lagt midt i et slikt juv, her bør man vurdere å på oversiden med tanke på skredfare.

Tidsberegningen er satt ut fra en fart på 3-3,5 kilometer i timen, og lagt på ca 15 minutter per 100 meter stigning. Både klokka og høydemåler kan være gode å følge med på med tanke på forventet fremdrift og hvor vi er.

Tabell SARTTO: Gina Wigestrand, Snuitide

SARTTO Korlevoll til Kyrkjenuten

På kartet nedenfor vises ruta i rødt, med alle seks kursene.

Kart over ruta Korlevoll - Kyrkjenuten, med seks kompasskurser.

Neste steg

Mer om temaet