Naturområder

Verneformer i Norge

Norsk fjellandskap fra fjell-topp.

Norge har fire hovedformer for vern — nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat og marine verneområder — pluss biotopvernområder. Slik skiller de seg, og slik er lov-historikken kort fortalt.

Natur kan vernes ut fra ulike formål. Naturmangfoldloven (2009) opererer med fire hovedformer for områdevern, pluss en gruppe «annet vern» for spesialiserte formål.

Nasjonalpark

Store natur­områder med særegne eller representative økosystemer — typisk uten tyngre natur­inngrep. De skal sikre at samspillet i naturen ikke blir forstyrret, og er en sentral del av arbeidet med å hindre at planter og dyr blir utryddet.

Norge har 47 nasjonalparker som dekker rundt 17 % av fastlands-arealet, pluss flere på Svalbard. Klassikere: Jotunheimen, Hardangervidda, Rondane, Dovrefjell-Sunndalsfjella, Nordkapp.

Oversikt over nasjonalparkene →

Landskapsvernområde

Natur- eller kultur­landskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelses-verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart.

Verneformen brukes ofte for å ta vare på kultur­landskap i aktiv bruk — beite­områder, gamle gårds­landskap. Bevaring av landskaps­bildet og landskaps­opplevelsen er en sentral målsetting.

I noen landskapsvernområder er også bestemte deler av dyre- eller plantelivet vernet.

Naturreservat

Den strengeste vern-formen. Områder med truet, sjelden eller sårbar natur, som representerer en bestemt naturtype, har særlig betydning for biologisk mangfold, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi.

Mange naturreservater har strenge ferdsels­begrensninger. Noen er stengt for organisert ferdsel hele eller deler av året. Sjekk alltid skiltet eller forskriften før du går.

Marine verneområder

Beskytter marine verne­verdier — sjøbunn, vann­søyle, overflate, eller en kombinasjon. Kan også beskytte landområder hvor økologien avhenger av sjø-tilstanden.

Kriteriene er felles med naturreservatene. Marine verneområder kan også opprettes for å bevare økologiske funksjonsområder for bestemte arter.

Biotopvernområder («annet vern»)

Mange verneområder er opprettet spesifikt for å beskytte leveområdet til bestemte dyrearter eller planter. Disse kalles biotopvernområder. Eksempler på funksjonsområder som vernes:

  • Gyte­områder og oppvekst­områder for fisk
  • Vandrings- og trekk­ruter for fugl og pattedyr
  • Beite­områder for villrein og andre dyr
  • Hi-områder for rovdyr
  • Myte- eller hårfellings­områder
  • Spill- eller paringsområder
  • Yngleområder

Hvis du møter et skilt med «yngleområde» eller «gyte­område» på tur, betyr det at vern er knyttet til en spesifikk biologisk funksjon — ofte med ferdselsbegrensninger i en bestemt tid av året.

I tidligere lovverk ble det også brukt verneformer som «naturminne» og artsfredning. Ved revisjon tilpasses disse til dagens kategorier.

Lov-historikken

  • 1910 — Norges første natur­frednings­lov
  • 1954 — Ny natur­frednings­lov
  • 1970 — Naturvernloven (de fleste eldre vernevedtak)
  • 2009 — Naturmangfoldloven (gjeldende lov i dag)

Neste steg

Hvis du skal på tur i et verneområde, sjekk ferdsel i verneområder for konkrete regler. For oversikt over hvor i Norge du finner ulike typer turterreng, se naturområder i Norge.

For ferdselsregler i utmark generelt: friluftsloven og allemannsretten.

Mer om temaet

Tekst: Miljødirektoratet (2022), bearbeidet av Snuitide.